Helg. Bytur. BØKER. Matte. Kokkelimonke?

Nu e det helg! Syns det e så lenge siden sist… den uka her har virkelig gått supertregt. Nu e det vinterferie (som æ omtaler som høstferien hver eneste gang æ snakker om den) å se fram til. (og det gjør æ virkelig!) Siden Katrine drar fra oss snart så hviskes det i kulissan om hyttetur ellerno sånnt. Det hadde vært hyggelig!  Selvom æ ikke akkurat e no hyttemenneske… meen, med de rette folkan så blir det nok bra.

Btw: det kom en kis på døra i ste med en diger blå pose i handa.

«Yuhsen?» sir han og ser spørrende på mæ.
«Eeh? Juicen?» spør æ tilbake og kjenner mæ litt forvirra, nåt som ansiktet mitt mest sannsynligvis avslører.
«Jouseeen?» sir han igjen og vifter med posen, tydeligvis litt småirritert.
OMG en galing tenker æ, og ble bare stående å stirre mens æ febrilsk tenkte på ka i allverden det kunne være han mente.
«DJOUZEEN,» sir han høyere og peker på posen.
Hodet mitt forsøkte å finne et ord i mitt vokabular som ligna på det han sa, men det ble bare error hver gang. Æ skulle akkurat til å lukke døra da æ tilfeldigvis så at postbilen sto og bakka på andre siden av gata. Og da gikk det et lys opp for lille Martine.
«Johnsen her ja,» sir æ og smiler mitt mest bedårende smil til den utålmodige gubben som står å småtripper, og syns æ e dødsteit som ikke forstår ka han mener. Han heiv posen i arman mine og sprang tilbake til bilen.

Æ sto nu en stund å kjeik på posen, ka i allverden kunne det være? Ka Ole Morten har bestilt nu? Den tanken slo æ foræssn ganske kjapt fra mæ, for han bestiller aldri nåt… det e det æ som gjør. Så kom en ny, litt verre tanke Huu… ka Æ har bestit nu da? Posen va jo dødstung. Æ slepte den med mæ inn i stua, og satt mæ ned framfor den. Æ grebba en saks som lå i nærheten og begynt å klippe. Det tok ikke lang tid før et superglis bredte sæ over fjeset mitt, og æ røska opp resten av posen – for inni lå en eske som æ kjente veldig godt igjen. Amazon! Logoen skinte mot mæ som en fisk på sykkel, og æ ble superglad!
Bøkene mine! Og bøkene til Camilla!  Æ skal sende dæm til ho idag. Så kanskje ho har dæm der på mandag eller tirsdag.

Idag håper æ foræssn på litt matte, og litt kokkelimonke. Og kanskje litt marioparty hvis æ e heldig. Og Lost! Det gleder æ mæ til.

Bildet: De tre underste e Camilla sine. Det mangla foræssn to bøker, men det sto at dæm skulle bli ettersendt.

Jeg kan løfte et hus, jeg kan stoppe et tog. Jeg kan plystre på atten forskjellige sprog.
B__ks.jpg

Foto:Martinebob

Småting. Som. Får. Hjertet. Til. Å. Smile

Rengvær på taket. Te i koppen. En klem. Søte ord. Elever som forsøker å smiske. Et smil fra en fremmed. Snøstorm når man kan være inne. Nye bøker. Cherrytomater. Store talgelys som brenner lenge. Sjokoladepudding

Æ blir glad når æ får en elev til å forstå nåt dæm lenge har strevd med. Æ blir glad når Ole Morten smiler og rister på hodet når æ e rar, og sir at han liker mæ fordet. Æ blir kjempeglad når æ hører en sang æ liker på radioen, for det teller mer enn når æ e hjemme og kan spille den sjøl. Æ blir glad når æ kan legge mæ på kvelden uten å ha vondt i ryggen. Æ blir glad når folk kommer på besøk og later som at dæm e hjemme. Æ blir glad når nån spør mæ om råd. Æ blir glad når fadderbarnet mitt sender tegninger i posten. Æ blir glad når det e rent og pent hjemme. Æ blir glad når Ole Morten smiler. Men mest av alt så blir æ glad når andre folk e glad. Et smil smitter!

Imorra skal æ spise middag sammen med Sebastian og Katrine, det blir sikkert hyggelig. Hvis æ ikke ødelegger middagen da, det e æ som skal mekke den… huu.

Månedens sang: Muse – Supermassive Black Hole.

Bildet: Superlang pandabrødskive med de beste cherrytomatan æ har smakt i hele mitt liv.

You set my soul alight
tomato.jpg

Foto:Martinebob

Kaldt. Storm. Trøtt. Sulten. Kake

Da æ våkna idag så merka æ med en gang at det va en sånn dag som ikke stemte helt. Æ følte på mæ at den kom til å bringe kjipe ting med sæ, og rett fikk æ. For det første så va vi snødd inne, så æ måtte bruke fem minutter på å få døra opp, og da æ skulle lukke den så gikk ikke det heller. Det endte med at æ måtte ta springfart og kaste mæ i den før den klikka på plass. Da æ kom på skolen så hadde klimaanlegget slådd sæ av i løpet av natta, så det va bare 16-17 grader inne. Æ gikk og hutra hele dagen, enda æ hadde på mæ både jakke, skjerf og votter.Det va ikke før i ett-tia det begynte å bli sånn nogenlunde normal temperatur.

Æ ble heldigvis henta, for ute blåser det jo smådjevler for tia. Ole Morten skulle til frisøren, så han slapp mæ bare av her hjemme, og etter rundt ni minutter på sofaen kom Krister hastende som en virvelvind. Da hadde han altså klart å knekke nøkkelen i ytterdøra… Etter et par timer med pirking, og omtrent hundreogto telefonsamtaler med Liss som satt på jobben og forsøkte å finne en løsning, va det altså Ole Morten som til slutt redda dagen..

Etter alt styret la æ mæ på sofaen med pledd og feber, og sovna mer eller mindre momentant. Så va det kake hos pappa i syv tia, for lillebror og farfar har bursdag. Tenk at han e blitt 15 år (lillebror altså, farfar ble definitivt litt eldre). Insane.

Æ har mer eller mindre levd i min egen verden i det siste, og spesielt aviser har æ skydd som pesten. E det nåt som får tåran mine til å trille ustoppelig så e det bilder og ord om mennesker som lever i krig og fattigdom. Det har vært mye fokus på det i det siste, og æ har bevisst latt være å lese om det, rett og slett fordi æ får så vondt i mæ. Søndag 4. januar fikk æ en melding hos min far som fikk mæ til å sette kaffen i halsen.

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden.
80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades!
Vi vasser i død, blod og amputater.
Masse barn, gravid kvinne.
Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks.
Fortell videre, rop videre. Alt.
GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!
Mads G. 03.01.09 – 13:50 – Gaza, Palestina

Æ vet ikke om æ har fått så frysninger av nåt før i hele mitt liv. Vi har det så godt, og det gjør mæ oppriktig vondt at ikke alle verdens mennesker har mulighet til å oppleve det samme. Æ føler mæ liten. Mads Gilbert e lege i Gaza og føler hver dag på håpløsheta der nede, æ sender tankan mine til han, og ber for fred.

Bilde: Pandabrød og kremkakao <3

Alt er over nå. En stille natt.
Choco.jpg

Foto:Martinebob

2009. Kaffebesøk. Venner. Kaldt.

Enda ett år har passert, og det e klart man må reflektere litt over det. Æ tror det e viktig å fundere over ka man har brukt tida si på, om man vil fortsette sånn/forandre litt på det, eller rett og slett gjøre en helomvending. Her på jorda får vi bare èn sjanse, og det  e viktig å gjøre det beste ut av det. Eller hur?
For mæ har 2008 vært et fint år. Det har ikke på langt nær vært så fullt av høydare som 2007; kor æ både gifta mæ og kjøpte leilighet, men det har vært et fint år endog, og æ sitter igjen med mange finer minner. 2008 har på mange måter vært et sånnt år æ håper setter standaren for kordan livet mitt videre vil være; rolig, og fyllt til randen med kjærlighet.

Nyttårsaften va en flott begivenhet som tilbragtes med et knippe gode venner. (Mine venner e de aller beste, og æ e så takknemlig for at æ har dæm! Æ har lyst til å sope alle sammen i en kjempeklem og skvise så det klirrer i porselenet.) Vi dro en tur til byen og så litt på folk, brølte litt til hverandre (Det e jo så høy musikk at det e umulig å føre en normal samtale), og da vi blei lei av å misforstå hverandre dro vi tilbake hit. Klokka fem dro folk hjem og vi i seng.

Samtale på Opticom:

R: Hei! Kor dåkker har vært??
T: Æ bor i Blåbærveien!
R: Neei, kor dåkker HAR VÆRt? før dåkker kom hit?!
T: Æ bor fortsatt i Blåbærveien, herreguud du va jo der tidligere idag.

og: M: Heei! Godt nytt år!
V: Jaa, æ syns det ble litt kort men.
M: Ja du va fin på håret og!
V: JAaa, godt nytt år til dæ og!

Om en halvtime skal æ, Roy, Marie og Ole Morten (som æ hører utfor akkurat nuu) til byen. Æ må bare sende han bort til bestemor og bestefar først… hustelefonlinja dæmmes har dotte ned og dæm e mildt sagt hySTErisk. Tullinga.
Vi skal spise lunsj på Påls, så skal vi litt rundt om kring i butikkan, også hjem. Vi skal spise hos Ole Morten og dæm idag, naboan med andre ord. Va der i går og spilte brettspill i mange timer… sykeste folkan xD

Bli flikere til-liste anno 2009
Mer tålmodig
Mer tålmodig
Mer tålmodig
Bilde: Hjertesjokkis fra Ole Morten. Elsk!

May we all have our hopes, our will to try. If we dont we might as well lay down and die

SJokkis.jpg

Foto:Martinebob