Ekteskap. Jag. Mas. Forventninger. Hobby.

Æ og Roy diskuterte ekteskap i kveld, og det med å gå i fra hverandre. «Alle» gjør jo det nu til dags. E terskelen lavere tru? Æ tror både æ og Ole Morten e enig om at hvis vi en dag når det punktet at vi over lengre tid føler at det ikke e mer igjen, at følelsan e borte og at vi ikke tåler trynet på hverandre, ikke skal holde sammen «bare fordi».  Men kor mye e det meninga at man skal tåle før man gjør det slutt med hverandre?
De fleste e nok enig i at hverdagen e krevende for forhold, at det e lett å miste hverandre i alt jaget og maset. Enda vi ikke har noen barn OG bor sammen, så føler æ ofte at vi ikke får nok tid sammen. Det e sjeldent at vi har en hel dag bare vi to uten nåt anna som skal skje. Enten e det noen som kommer innom, ellers så e man forventa et sted – og alltid e det noen som ringer og lurer på et eller anna.
Misforstå mæ rett nu, æ syns det e trivelig med besøk alle veia, og også å snakke med folk over telefon – det e bare for å illustrere at det liksom aldri «e ro over lengre tid». Klokka tikker og det e alltid nåt som skal skje. Sånn e livet. Det e ikke spesielt forhold-vennlig.  Det e derfor de små tingan e så viktig.
 
Æ tror kanskje at folk flest kunne ha vært litt mer uutholdende i sine ekteskap/forhold, uten at æ skal peke finger og være streng, for æ vet ikke ka framtida bringer. Med stor fare for å virke som en idiot i og med at æ bare har vært gift i litt over to år, så tror æ kanskje at hvis man forventer litt mindre av hverandre, tar det litt mer med ro, og ler masse sammen – så e sjansan kanskje noen prosent større for at man holder av hverandre også etter 20 års ekteskap.  

Men, kossn holder man det gående etter så mange år? Har man mer igjen å snakke om, for eksempel? Kan man nån gang nå det punktet at man ikke har mer igjen å fortelle? Ka man gjør da? Vi va jo ung da vi møttes, og det meste minneverdige, fra den dagen vi ble sammen, har vi jo opplevd i lag. Æ tror kanskje ikke det e så bra å havne der hen at man bare snakker om hverdagsproblematikken (skummelt ord). Det e greit å være løsningsorientert, men det kan ikke bare handle om kossn man skal overleve.
Et forhold bør være på et dypere plan, eller hur? Det syns æ hvertfall. Derfor e det viktig å ha sine egne ting å gjøre på, ikke bare være med hverandre hele tia – selv om det ofte e bare det man vil. Samtidig så e det lurt å ha en hobby sammen. Da har man nåt å diskutere som begge to brenner for. Sånne samtaler e de beste.
Det e vel ingen perfekt oppskrift for å få forhold til å fungere, man må bare gjøre det beste ut av det. Men det e  hvertfall viktig at man e glad i hverandre, og ikke e redd for å vise det til hverandre.

Æ skal blogge om det her igjen om 20 år og fortelle kossn det gikk med oss. Om mine tanker rundt ekteskap viste sæ å være rett. Æ gleder mæ.

Bildet: De små tingan <3  Lapp fra Ole Morten som hang på dataen min en dag æ sku tusle til jobb.  For de som ikke e utdanna hieroglyf-leser, så står det: Go Morn. Ikke frys fotan. Æ e så fæl å bli kald på beinan…

Vi må ikke glemme å le av det helvetes livet. Det er en spøk – men det er den mest alvorlige spøk som finnes.

Lappen.jpg

Foto:Martinebob

Kaos. Høstferie. Musikk. Blomsterflue. Nypc.

Noen ganger e det ingenting spesielt som skjer. Alle dagan glir inni hverandre, også våkner man om morran og vet ikke om det e torsdag eller fredag. De dagan kan bli litt kjedsommelig i lengda, man savner at nåt skjer. Nåt anna enn det vanlige liksom, og man gleder sæ til helga for å få en variasjon; noe anna enn de daglige rutinan.
Nu for tia har æ det stikk motsatt. Det e rett og slett så mye på gang at æ går rundt med konstant hodepine. Æ klarer ikke å tenke, klarer ikke å konsentrere mæ, og æ klarer hvertfall ikke å slappe av. Det e alltid noe der og gnager, noe æ burde ha tenkt litt mer over, nåt æ ikke har funnet ut. Det e slitsomt! Æ savner tilbake til da det ikke skjedde så mye. Æ vil dit nu. Æ kan ikke få sagt nok kor mye æ setter pris på litt ekstra fri (høstferie!).  
Bare ligge i senga og skravle med Ole Morten, dusje og spise frokost sammen, og ta det helt rolig uten å måtte være et sted.
Vi har så mye å snakke om, det e så mye på gang! Spennende/skummelt/rart. Æ kjenner at æ har et stort behov for å få alle tanker og følelser ut av hodet mitt.

Når det e betydningsfulle ting i livet som skjer så forsøker æ alltid å høre på musikk innimellom, for da knytter æ hendelser til musikken og da e det så lett å huske tilbake til tanker og følelser æ hadde da. Æ e jo sånn en følelsesfrosk. Pluss at det e god avkobling å sette på musikk og bare gaule ut alt man har. Grett at naboen ikke har flytta inn enda. Don’t stop believin’, hold on to that feeling!! Det nye albummet til Five for fighting e fint btw.

Foræssn så ble æ skikkelig bekymra her nu. Det e en blomsterflue som har drevet og surra rundt i timesvis uten at æ har klart å mose den, men så gjespa æ…. og borte va den…   o_O

I helga skal æ hjelpe til med å pusse opp hos min svigermor! Det gleder æ mæ til, liker sånnt. Sparkling, pussing, maling. Har lyst til å pusse litt opp her hjemme og. Det e bare så slitsomt å styre med sånnt når man bor oppi det sjøl. Blir inspirert når æ ser andre holde på, det blir jo så fint! Skal se ka æ orker ut på nyåret. Da har æ jo allverdens med tid.

Og btw: NyPCn funker som bare det, æ e kjempe-superfornøyd. Lite støy, veldig pen å se på og duganes til det aller meste. Luvs it.

Logga nettopp inn på Nettby for å oppdatere mæ på det siste sladderet blant elevan mine. Klart man følger spent med!  Uansett, æ hadde ikke vært inne i mer enn et par sekunder før æ bli bombardert med meldinger som:
«Heisann i natten..råååpen jente du er synest jeg..ta det til deg..klem fra jan fra bergen,» og Heizann søta, hva gjør du våken så seint??»     O_O
Kem som sitter våken så seint for å sjekke opp folk?  PÅ NETTBY???  Kjære Jan fra Bergen: God natt.

Bilde 1: Nyskjermen <3

Bilde 2: Det her lille utklippet har hengt på kjøleskapet i alle år. Syns det e så søtt.

Pcpult.jpg

Foto:Martinebob

We are stronger here together than we could ever be alone. So hold on to me, don’t you ever let me go.
Sm__tt.jpg

Foto:Martinebob

Snø. Kaldt. Katanka. Pc.

Årets første snø har allerede vært her og forsvunnet. Nu og da åpnes himmelslusan og ut slippes et lass overflødig snøslaps som raskt treffer gata, og like raskt e borte. Våt i håret og kaldt på nesa. Snøen dekker landskapet med sin hvite tvangstrøye mens de som ikke e så hypp på vinter i oktober står på sidelinja og rister hjelpesløst med hodet i takt med den bitende vinden som nådeløst sjelver siste rest av høstblader ned på bakken. (Fin, lang setning selv den mest hardbarka norsklærer hadde fått spasmer av.)
Gleder vi oss til kalde vintermorgner med snø i skoan og neggelbitt? Nei. Gleder vi oss til å skufle innkjørselen i morrastresset, skrape vindu, måkke sparken fram, kle på sæ tre lag klær bare for å springe en tur i postkassa, eller være den første som går på gangsveien så man må tråkke sin egen sti med snø opp til knehasan? Neeei!
Men gleder vi oss til mørke kvelder med talgelys og te? Ja! Gleder vi oss til adventstid, juletid, ribbe, godis, familiekos, kjelke i bakken, røde kinn, badstu, snøfnugg på øyevippan, fyr i peisen, snøballkrig og juleverksted? Jaaa!
Vinteren i Finnmark e mørk og kald, og selv om æ nok e en av de som klager på kulde, snø i skoan og tørre lepper så ville æ ikke vært den foruten.    

Mine beste venner for tia e et par digre katanka. Dæm bruker æ på jobb hver dag. Dæm e kjempestygg, og får mæ til å se ut som æ bruker størrelse 45 i sko i stedet for 36, men dæm e VARM! Æ e så glad for at æ e kommet dit hen at æ ikke bryr mæ plagsomt mye om kossn æ ser ut. Æ tar heller på mæ nåt varmt enn nåt spiffy. Mennesker (nu snakker æ om de som e kommet over fjortisstadiet kor det e helt tydelig at ingen normale lover og regler ang. utseende teller – dæm kan vel knapt nok lastes for sin idioti) som går rundt og fryser fordi dæm vil se fjong ut e rett og slett mindre intelligent i mine øya. Nu beklager æ hvis noen føler sæ støtt, men det e min oppriktige mening.
Det finnes faktisk klær som ser bra ut og som samtidig e varme – koffor ikke bare bruke det?  I stedetfor å gå med tights og korte topper og fryse på sæ både det ene og det andre. Vi bor i Finnmark, vi må kle oss etter gradestokken – ikke etter kalenderen. Det har hendt at det har vært minusgrader i juni, det nytter ikke å komme med omslagsskjørt og flippfloppa da.

Nu e dataen min sendt fra Komplett! Gleder mæ til den e på plass, formatert og at alt som skal være der e overført. Burde egentlig ha slengt ved en USB-USB, det hadde gådd så mye raskere – men det glemte æ selvfølgelig. Mulig dæm har det i byen. Ellers må æ overføre over nettverket, eller fra laptop til ekstern HD også over til stasjonær. Vi får se ka vi finner ut når vi får lillekompis i hus.

Bildet: I mangel av et fint vinterbilde, som æ ikke fikk tatt idag fordi æ bare har stressa – mitt superdupersøte MSN-bilde.

Og dog er det aldri av kjærlighed, – kun angsten som spør dig foruden fred: Min elskede – elsker du mig?

Happyface.jpg

Foto:Martinebob


 

Rim. Sykkel. Redd. Dansing.

Det snødde i går, og da æ gikk til jobb idag så lå det et fint lag med rim overalt. Det e lite som e så vakkert som høstblader med rim på, i sollyset. Det skinner og blinker så fint. Æ hadde kameraet i sekken, men va så seint ute at æ bare måtte haste avgårde. Egentlig så hadde æ planer om å sykle, men så fikk æ melding av Ole Morten om at det va glatt ute, så da sløyfa æ det. Storytime:
En gang for mange år siden på den her tia av året skulle æ sykle til skolen. Det va helt på grensa til at æ fikk lov til det, men mamma og pappa va allerede dradd på jobb så æ tok en råsjans. Det va rim og is overalt, men æ klarte på et vis å sykle rundt og vedsiden av. Da æ nesten va framme ved skolen sykla plutselig et par av de kjekke guttan i klassen inn framfor mæ, og rett over en isbelagt vanndam.
Hadde æ vært aleina så hadde æ nok hoppa av sykkelen og traska over, men æ ville jo være kul, så æ lukka øyan og trøkka på. Det gikk selvfølgelig ikke bra.
Æ va halvveis over da æ mista festet og deisa i bakken. Ikke bare datt æ og slo mæ halvt i hjel, det gikk hull på isen – og æ sank raskt ned i det iskalde vannet. Guttan så selvfølgelig alt og holdt på å le sæ ihjel, mens æ måtte snu og dra den våte kroppen min hjem for og skifte. Det tok en halvtimes tid å komme sæ hjem og ned igjen; selvsakt vandra æ inn i klasserommet midt i timen kor samtlige elever pekte og lo mot mæ. Guttan hadde fortalt historien til alle. Til og med læreren kniste. Æ va så flau! 
Såeh, æ sykler ikke på vinteren, og ikke når det e is ute. Ever.

I dag har æ vært hos pappa og bakt ostekake til svigermor sin bursdag imorra. Trengte litt assistanse. Vi spise også middag der; hjemmelaga pizza, og dessert; riskrem. Nam. Æ e enda stappa. Det kjennes ikke ut som at æ kommer til å trenge mat på flere uker.

Æ leste ferdig Darlah 2 i går, som æ har holdt på med noen netter nu. OMG den va skummel. Det endte med at æ måtte vekke Ole Morten. Det foregikk sånn ca sånn her:

M: (hvisker) Ole Morten, æ e redd
O: Grynt
M: Si at det kommer til å gå bra
O: (med gryntestemme) Det kommer til å gå bra
M: Si at det bare e en bok, og ikke på ordentlig
O: (fortsatt gryntestemme) Det e bare en bok og ikke på ordentlig
M: Takk. Det hjalp ikke nåt. Æ e redd. Kan æ legge mæ inntil dæ?
O: Grynt

Æ tok det som et ja og klinte mæ opp i han og krølla alt av hender og bein godt rundt han og la hodet under dyna og under puta, og ønska at æ aldri hadde lest den boka…   men den va sinnsykt bra altså! Bortsett fra slutten. Slutten va ikke skummel, bare teit. Og ka med brevet? HM?

Nu e klokka tolv, og Ole har lagt sæ for en stund sia. Æ hører på klissmusikk på Spotify og har det egentlig rimelig kjekt. Har skikkelig dilla på Bonnie Tyler – Total eclipse of the heart. Den e så sår og kul. Åttitallet ftw!
Hører som regel alltid på musikk på vei til jobb, og som oftest går æ og fantaserer om at folk skal begynne og synge og danse med. Det hadde vært fantastisk. Folk burde generelt synge og danse litt mer, æ tror verden hadde blitt et bedre sted da. Og nu snakker æ ikke om syredans på et eller anna random utested lørdagskvelden med 3,5 i promille. Nemlig.

Bildet: Lillebroren <3

Stillheten e stor og sta, men ekko etter alt du sa – turne i tapetan i et hylster av et hus



Broren_1.jpg

Foto:Martinebob