Tannlege. Fluor. Kite. Julegaver. Pokemon

Etter et helvette hos tannlegen, har æ faktisk snudd opp ned på alt æ trur på her i livet og starta med tanntråd. Så da e det vel bare et tidsspørsmål før æ begynner med Mac også, har suketter i teen, abonnerer på Otto, spinner tre ganger i uka, og leser avisa fra slutten til begynnelsen (wait what, det gjør æ jo allerede o_O)
Fluor har æ faktisk brukt i noen år nu, sånn med mintsmak. Smaker egentlig ikke mint i det hele tatt, men det e det som står på den. Totalt mislykka. Men hey, den kunne ha smakt banan. (græl)    Story time!
Da apoteket lå der kor Påls ligger nu, og æ va ca fem år gammel – spiste alle de kule i barnehagen fluortabletter med EPLE-smak. Pappa skulle ta med sæ en pakke hjem fra jobb, men trur du ikke han presterte å komme hjem med en svær boks med banansmak? (fjesklask) Den boksen varte LENGE.
Neste gang ble æ med. Det skulle gå bra! Skuffelsen va total da det viste sæ at dæm va fri. Æ så for mæ at æ va nødt til å traske rundt og gulpe banan helt til æ ble voksen (uendelig lenge, med andre ord).
Frykten va tydeligvis umiskjennelig i det lille fjese mitt, for pappa bestemte sæ plutselig for at vi hadde så sterke tenner at vi ikke trengte fluor. Fluor e rett og slett overflødig for mennesker med supertenner.
Æ har bare hatt tre hull (to fyllinger) så langt i livet, så han hadde forsåvidt mer eller mindre rett.

Ett år fra 17 november 2009 skal æ bruke tanntråd, også skal æ evaluere kor vellykka/totalt mislykka det va. Æ har nemlig mine tvil. Har jo aldri nåt mella tennene, og ikke har æ nån gang fått hull mella ei tann (knis) heller. Dæm står jo helt tett i tett. Noen stedet så tett at æ begynner å blø i tannkjøttet når æ prøver å presse tanntråen inn der. UNØDVENDIG. E vel ikke vits å plage sæ sjøl for ingenting. Blogger igjen om det november 2010.

Det e helg, men arbeidsuka e ikke over. Jobbhelg it is, og æ e ikke fornøyd i det hele tatt. Uka har vært så slitsom, og æ skulle gjerne hatt fri så æ fikk kommet mæ litt, men sånn e det ikke. Da e det bare en ting å gjøre, og det e å bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Æ maler julegaver så lenge ryggen e snill, og trives med det. Resten av tia tilbringer æ horisontalt i sofaen. Æ har sett så mye drit på TVn i det siste at æ faktisk føler mæ dummere enn i forrige uke.
Det som e snodig e at æ kan ligge helt uten smerter (i de fleste stillinger), og æ kan være rimelig aktiv uten smerter, (kite, vaske, trene, danse – ingen problem!), men med en gang æ setter mæ ned, eller står i ro – så e det så vondt. Æ kan ikke sitte ned på jobb en hel time uten å føle mæ mørbanka. Æ kjenner at boka kommer ut om noen år. Martinebob – bloggeren som ble invalid som 25-åring.

På søndag skal æ forsøke å kite igjen, hvis det ikke e så mye vind. Skal se om æ finner skøytan mine, hvis ikke så tusler æ bare ned på Europris og kjøper der, koster 199 kr for hockeyskøyter. Har aldri prøvd hockey, bare kunstløp, så det blir spennende. E mange år siden sist æ gikk på skøyter. Mener å huske at æ dro med mæ den første kjæresten min på skøytebanen ved bassenget – der kor det nu e kunstgressbane. Det må være åtte eller ni år siden, trur æ.

Faktisk så e det en viss sjanse for at det aldri har skjedd, æ har en tendens til å huske de snodigste ting som egentlig bare e et produkt av min overivrige fantasi. Lillesøster e samme. I tillegg til det så har ho en kuriøs greie med å nekte for at ting har skjedd hvis ho ikke husker det sjøl, i stedetfor å bare innrømme at ho kanskje ikke husker. Kem husker ALT som skjedde da dæm va fire? Boris Brosjkov-vindunderbarn i Russland kanskje. Ikke Aurora fra Vadsø.
Det som e, e at ho kan huske at æ har sagt de sykeste ting til ho da vi va liten, som f.eks at alle saua e underbitt og at mange av dæm drukner når det regner. Nu skal æ ikke nekte for at æ har sagt det, for æ har sagt mye sykt; men akkurat det va bare så epic. Ho ble jo traumatisert, og syns skikkelig synd i dæm… Ho elska jo dyr.
Søsken e så good times…

Nu skal æ pakke inn noen julegaver, også på besøk til svigermor å hjelpe til med å henge opp en lampe og no greier.

Kiss me goodbye, I’m defying gravity
For_red_fruits.jpg

Foto:Martinebob

Kite. Trynefrys. Tunika. Snorking. Fisk

På søndag skulle æ kite, men det blåste smådjevler, så æ turte ikke. Æ forfrøys trynet og fikk gnagsår, men det va en kjempefin tur. Det va så godt å komme hjem til knittring i peisen og varm dusj. Seinere spiste vi tidenes beste hamburger og så film; 9. Den va ikke spesielt engasjerende. Vi så film i går og: Orphan. Den hadde et meget forstyrrende konsept æ ikke skal gå mer inn på sånn i tilfelle noen skulle ville se den. Veldig snodig.

Martine og Ole Morten henger opp klær

Ole Morten: Ka det her e?  Skal æ bruke kleshenger?
Martine: Neida, den e min – bare heng rett på snora
Ole Morten: Din? (snur og vender på den) Hæ?  Eh… Ah, æ skjønner. Sånn for de grå dagan?
Martine: Hæ? Grå dagan?
Ole Morten: Ja, de dagan du føler dæ litt sånn.. ja du vet. Litt større en vanlig liksom. Det gjør du jo nån gang.
Martine: What? Æ hadde den jo på mæ på lørdag!
Ole Morten: Nehei? Det ser jo ut som en jervenduk!
Martine. Jaha, det va nu ikke det du sa på lørdag.
Ole Morten: Æ nekter å tru at det va den du hadde på dæ.
Martine: Du syns nu æ va fin i den på lørdag… *fornærma*
Ole Morten: Ja du va fin på lørdag.
Martine: æ VA fin på lørdag!   Jervenduk…. dust…

Seinere på kvelden:
Martine: Du snorker
Ole Morten: Sorry
Martine: Snodig, for du snorka ikke da vi begynte i lag
Ole Morten: Nei… dem sir det e sånn som skjer når man blir drevet til vannvidd…
Martine: Idiot.

Nu skal æ gå på matjakt. E kjempesulten, men vi har ingenting ordentlig å spise. Ole Morten sir han skal spise pandabrød med brunost, men æ vil ha nå varmt! Spiste en skive før æ dro til tannlegen i dag, men æ brukte så mye energi på å grue mæ at æ ble sulten igjen nesten med en gang. Æ må tilbake i morra å tette et lite hull  -_-  12 år siden forrige gang. Æ e dødsnervøs. Hvis noen vil være med å holde handa så e det bare og møte opp på tannlegen klokka halv ett i morra, gjerne litt før.   

Martine finner en øyenvipp i fjeset på lillebror og piller den forsiktig av

Martine: Fort! Ønsk dæ nåt!
Sebastian: Fisk!!
Martine: (hysterisk) Nei Nei!!! hvis du sir det høyt så får du det ikke!!
Sebastian: Nettopp! :D

Døden laget intet skille. Du og jeg er evig sammen. Kjolen er den røde flammen.
Kite.jpg

Foto:Martinebob

Brett. Boss. Grop. Stubbe. Vollgrav.

Den lange veien til jobb.

Jo, nu har det sæ sånn at siden det e snø på veian, sykkelen e parkert, og æ ALLTID har dårlig tid uansett kor tidlig æ står opp – så har æ begynt å gå «snarveien.» Og æ skriver «snarveien,» rett og slett fordi det avhenger så mye av om hodet og beinan e samkjørt, og kroppen e i passelig god form.

Når æ går ut døra om morran, sånn ca fem minutter for seint, så begynner hodet utelukkende å kverne rundt det samme spørsmålet: Skal æ gidde å risikere liv og lemmmer for og komme tidsnok til jobb? Svaret e som regel alltid ja. Æ hater nemlig å komme forseint.
Da har æ to valg; enten kan æ ta den lange, men trygge veien rundt videregående og den lille skogen. Ellers kan æ gå på baksiden – vedsiden av elva, vedsiden av verden.

Etter ca ti minutter med vandring mella hus, forbi ICA, over parkeringsplassen til videregående, og over den søte lille brua som fører til hybelboeran sitt skakkjørte lille rede, e æ atter framme ved det man knapt nok kan kalle en sti. Det e egentlig mer en liten «brett i vegetasjonen«. Ka som sjuler sæ på andre sia e det umulig å si – sikta e mildt sakt vanskelig for en liten eskimo som mæ, men æ baner mæ alikevel vei, i håp om at skolen fortsatt skal ligge der et sted bak alle hindringan.  

Bretten e relativt rett, og når æ sir relativt så mener æ ikke rullebane-relativt, æ mener mer sånn fjellheimen-relativt, med unntak av et par/tre bøyer, krøller og svinger; og ganske mye opp og ned. Vått e det foræssn og, og fullt av siv, gress og røtter. Nei, den e vel egentlig ikke rett sett i forhold til nåt som helst, bare glem det. Bortsett fra en berg-og-dal-bane, kanskje. Det e et helvettes liv å komme over der hvertfall, og det har faktisk hendt at æ har blitt svett (!), og det e litt av en prestasjon. Det skjer så og si aldri.

Anyways. Det e fem «hovedhindringer,» (Bosser som det også går an å se på dæm som, hvis man e litt fantasifull) æ må komme mæ gjennom før æ e trygt inne på skolens område.

Grop 1 – Ganske bratt, og ganske stor – dog ikke så full av vann.

Her kan æ ikke hoppe over, så her e det bare å være tålmodig, og gå med museskritt forsiktig ned i gropa mens man passer på at man holder fast i de små gresstustan som stikker opp langst kanten. For små damer med komodefota e ulykkesrisikoen sånn ca 40% Altså e sjansan for å skli på ræv ganske stor. Det har skjedd et par ganger, seinest idag – og da e det eneste måten å reddes fra den våte graven på og kaste sæ framover – over hullet, og klamre sæ fast i gresset på andre siden. I dag ble æ våt på longsen og den ene skoen, fordi æ ikke reagerte raskt nok da æ begynnte å skli. Hodet må være på plass!!

Grop 2 – Dyp, helsikas sak med en provisorisk «bru» som ikke duger til nåt som helst. Mye vann.

Her e vekt essensielt. Veier man under 60 kg e «brua,» et farlig, men mulig alternativ, om man har god tid that is. Man må nemlig YDERST forsiktig krype ned i gropa, (det e sinnsykt glatt, både vinter og sommer), og forsiiiiktig skritte over «brua» – steg for steg. Når man kommer over på den andre siden e det viktig å hoppe oppå kanten, og deretter det siste skrittet opp. Forsøker man å trø sæ oppover vil man raskt ligge der med fjeset i molla. Her vil æ si at ulykkesrisikoen ligger sånn ca på 80&. Det her e den vanskeligste hindringa. Den æ gruer mæ mest til. Æ pleier å ta brua når det ikke e så glatt på kantan, eller så hopper æ som en galing og håper på å treffe et sikkert sted. 20 % av gangan gjør æ jo det.

Grop 3 – Bratt som bare F, men uten vann

Egentlig helt grei, bare veldig glatt, og vanskelig å komme sæ opp av. Sikkert helt ypperlig for de med gasellebein som bare kan sprinte over den. Det har æ enda ikke turt. Mulig æ prøver på det når den e full av sne. Her har æ bare tryna èn gang.  

Grop 4 – Helt grei, kan hoppes rett over med litt fart.

Den her kan æ hoppe rett over. Eneste e at det kommer en rot like etter man bør passe sæ litt for. Hvertfall mennesker med dårlig dybdesyn – som mæ. I begynnelsen va æ alltid så letta over at æ va ferdig med gropan at æ liksom slappa litt av i reaksjonen, og BÆM der lå æ og skjønte ingenting. Den e samme farge som underlaget, sant. Vanskelig å se.

Så kommer det sykeste.

Vollgrava – Jada, du hørte rett. VOLLGRAV.

Rimelig dyp, ganske brei og veldig lang sak som e fyllt med vann. (WHY?) På sommeren e det bare en ting å gjøre: ta fart, springe som en idiot og stupe over som best man kan. Æ har tryna utti flere gang, men æ finner ingen andre måta å gjøre det på. Æ vurderer å kjøpe mæ en sånn som han i «No milk today,» -reklamen har, sånn lang pinnesak, også bare slenge mæ på den, men i og med at unga også går der, så ville den vel ikke ha blitt liggende så lenge… noen ville sikkert blitt drept også. Det blir for mye styr.
På vinterstid e det på en måte litt greiere, men stadig livsfarlig. For ka skjer med vann når graden kryper under null?  Ett ord: Såpeglatt.

Vel, etter at æ har, enten kasta mæ hodestups, eller sklidd over vollgrava; e æ faktisk framme ved skolen. Om kroppen e i laget e æ som regel der et par minutter før tia, ellers blir det småtravelt. Da e det bare å jogge inn, hive av sæ, og tusle til morramøtet – rød i kinnan, anpusten og litt nysgjerrig på om det e andre som har like spennende vei til jobben som mæ?

Blinde ord er ord som elskere sier med sin hud inne i nattens rom hvor ingen tanker har form
Talgelys.jpg

Foto:Martinebob

Kvelds. Plate. Moonlanding. Headsett.

Æ hadde småsøsknan på kvelds i går. Den ene mer rappkjefta enn den andre. Sebastian skulle på trening først, og da han va ferdig så skulle dæm gå hit opp i lag. Plutselig så kommer han inn døra, andpusten.

Martine: Kor e Aurora?
Sebastian: Ho kommer ikke.
Martine: Ha-ha, kor ho e?
Sebastian: Ho kommer ikke sir æ jo.
Martine: Æ vedder på at du plutselig bare begynte å springe fra ho som en idiot.
(Aurora kommer inn døra)
Aurora: Kaffaen, plutselig begynte han bare å springe fra mæ som en idiot!

Aurora har nettopp tatt ut reguleringa og fått plate i kjeften, og snakker som søstra til Stan i South Park. (mye spytt involvert)

Aurora: Fjsslmooedkfjsssierjflfsling?
Martine: Hæ?
Aurora: Fjsslmooedkfjsssierjflfsling?!!
Martine: Seriøst, ?
Aurora: Fjsslmooedkfjsssierjflfsling?!!=!=!!=?=?=?!?!?!?!!!
Martine: HÆ??
Aurora brøler: Jævla idiot, æ går og tar mæ et glass vann!

Det ho tilsynelatende hadde forsøkt å meddele va: Kan vi høre på moonlanding? Det hørtes IKKE ut som det i det hele tatt. Ikke på langt nær. Og Sebastian satt rett vedsien av mæ og hadde heller ikke sjans å forstå.

Litt seinere:

Martine: Æ tenkte litt på julegaver i… (rekker ikke å fortsette før Aurora avbryter)
Aurora: Ja, det e jo vel og bra, men ka i faen tenkte du på da du stekte de her pannekakan? Dæm e jo føkkings svidd!!?                  (Totalt latterkikk så vi fikk pannekake i halsen alle tre. Ti minutter seinere:)
Martine: Eeh, altså
Aurora: Nei det e ikke det at dæm e fæl altså, æ ville bare si at dæm e svidd…
Martine: (…)

Ellers kjørte svigermor ned headsettet mitt her om dagen. Fant det i oppkjørselen da æ skulle tusle til jobb tirsdags morra. Æ måtte le litt, samtidig som at æ fikk litt vondt av den. Der hadde den logget søndermost hele natta, ensom og aleina i flere minusgrader. Heldigvis hadde det ikke snødd. Tenk, da hadde æ ikke funnet den før vinteren va over. Hadde æ sikkert gådd i mange uker og leita og vridd hodet mitt for å finne det her inni huset et sted og trodd æ va helt idiot. Det koster heldigvis bare 350 for nytt på Europris. Må vente til lønning though, æ e dødsblakk. Det blir trist å gå til jobb…

Nu skal det sies at selv om vi søsknan kaller hverandre for idiot og mongo ganske ofte, så e vi veldig glad i hverandre, og alt æ sier e i beste mening. Stort sett hvertfall. Dæm e mine øyesteina.

Atter en gang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn.
Bladlus.jpg

Foto:Martinebob

Kaos. Grammatikk. Talgelys. Sofakos.

Etter en noe kaotisk jobbhelg, har æ heldigvis søndags-ettermiddag/kveld fri. Ole Morten e på jobb,  og når han e ferdig klokka syv skal vi slenge oss på sofaen og se en film sammen. Til da skal æ legge mæ litt ned å roe hodet. Når æ e ferdig med det her that is.
Kjempefint vær ute for tia, det e en fryd å tusle til jobb om morran. Æ nyter det i fulle drag, for æ vet godt at det kan endre sæ i løpet av minutter. I dag hadde æ litt ekstra tid da æ tusla avgårde, så æ tok med kameraet. Det va så fint lys. Det va det forøvrig da æ gikk hjem og. Solnedgang. (Klokka halv tre! Huff)

Æ syns godt at vi kunne ha skrevet ting som vi sir dæm. Det hadde alt i alt vært mye enklere, og læreran hadde sluppet å rive av sæ håret i frustrasjon over at folk skriver interisert og abbonemang enda i tiende klasse. Vi har mange snåle måter å skrve ord på. Æ husker enda kor æ krangla med læreren min i første klasse om at det va en Æ i stjerne. Det e jo helt logisk! StjÆrne. Koffor kan man ikke bare skrive det med æ, når man uttaler det med æ? Også kan man skrive sove med Å, og dunge med O.
Æ e klar over at mange av ordan i det norske språk e lånt, og det e forståelig at man skriver de ordan på en anna måte, fordi de ikke e blitt fornorska. Det e det jo forøvrig mange ord som e blitt i det siste, som blant anna beiken (bacon) og skuter (scooter). (Syns det ser dødsfunky ut å skrive det sånn.)  Men det e snodig at man skriver abonnement og sier abonnemang. Det e ganske fjernt. På svensk både sier man og skriver abonnemang. Logisk!
Litt problematisk hadde det muligens blitt med bla. offentlige brev skrevet av en fra f.eks indre Sogn… …. ..
Jo mer æ tenker over saken jo mindre e æ enig med mæ sjøl, og nu har æ ombestemt mæ helt. Trur æ.

Det her blir en merkelig uke. Mandagsmorra tar Ole Morten flyet til Alta. Der skal han være i to dager for å ta vaktlederkurs. Så kommer han hjem et par dager, også drar han på julebord til Finland fra fredag til søndag. Har ingen konkrete planer sjøl, bare ting æ har lyst til, men mest sannsynlig ikke får gjort. Sånn e det alltid. Kanskje æ jobber litt ekstra? Det e jo jul snart. Pluss at æ har fått tilbud om å kjøpe en tre uker gammel HTC hero til 3000 peng. Vil ha.

Nu skal æ rydde litt i stua, tenne noen telys, sette på en maskin med klær og legge mæ på sofaen og høre på MelissA Horn på repeat.

No cell phones, just 20,000 lights. Swaying on a saturday night, alright.
F__gel.jpg

Foto:Martinebob