Kirka. Synge. Rydde. Spade.


Atten år

Ennå var hun ikke riktig våken.
Ennå husket hun det ikke riktig.
Men hun følte noe deilig viktig
vente på seg som en sol bak tåken.

Under søvnen lå en brønn av glede
blinkende mot denne blide morgen.
Alt av hjerte, blod og sinn var rede,
til å våkne opp og møte våren.

Og da solen kysset hennes runde
pikekinn, slo selve lykken kloen
rett i hjertet. For da husket hun det;
Hun var atten år og elsket noen.

(Ingrid Hagerup)

idaoglise.jpg

Foto:Martinebob

Foto: Ida og Lise

Lillebror sang i kirka i dag sammens med fire jenter i fra samme trinn. Det va tåre-i-øyekroken-vakkert rett og slett. Han e så flink. Det e forøvrig de andre også, ble imponert over jentan på gitar – og Martha e jo alltid fab.
I dag har æ rydda rundt om kring, pakka inn et par julegaver og vaska fire maskiner med klær. Det e en evig helvetes runddans den der klesvaskinga  -_-   Det gjør mæ ingenting å sette det på, sortere farger og sånn – ingen problem, men når æ må henge det opp så blir æ så motløs! For det første så e det så høyt opp til tørkestativet at æ må stå på stol – eller hoppe hvis stolen e full av rot (det hender), og for det andre så får æ seriøse frysninger overalt når æ tar på våte klær, spesielt våte håndduker. Aaarhg. Det e verst.
Æ e litt sånn anti-tørketrommel, men til håndduker hadde det vært fint. Æ vil bare ta minst mulig på dem når dem e våt. Urhg.

På lørdag skal vi feire Camilla sin bursdag, så da blir det festiviteter i kåken. Det gleder æ mæ veldig til! Å møte venner og venninner man ikke ser så ofte e alltid kjekt.

Det har snødd vannvittig mye de siste dagan, og vi har ikke spade… det begynner å bli et problem.

Ikke gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Det er ikke sikkert de har samme smak.
Krydder.jpg

Foto:Martinebob

Bursdag. Frisør. Rimi. Obama. Kirka

Sebastian feira bursdagen sin her hos oss i kveld. Det va hyggelig. Vi drakk karamellte, spiste kake, kjeks, potetgull og lefser mens vi spilte Marioparty.
Det e tre dager til juleferie – feels awesome. Mangler èn julegave, ellers e æ ferdig med alle de andre. Har rydda og støvsugd hele første etasje, nu mangler det bare å vaske den, og rydde/vaske andreetasje – men det går fort. I morra skal æ opp til svigermor å bake pepperkaker og rundstykker. Æ skal også besøke frisøren i morra klokka halv tre for å stusse tuppan litt, og farge. Jannice satt med lua på i hele kveld på grunn av en runde farging som ikke gikk helt som det skulle. Huff! Husker alle mine sinnsyke fargeforsøk. Æ tror æ har hatt stort sett alle fargan på paletten unntatt blått. Sjarmerende.
En gang farga æ håret rosa med sånn farge som skulle gå ut etter èn runde i dusjen. HAH. It did not. Etter to timer i dusjen og tjueseks sjamponeringer ringte æ frisøren i vill panikk og gråt. Det måtte fire avfargninger til, og da æ gikk der i fra hadde æ omtrent to og et halvt hårstrå igjen på haue, som fortsatt va kind of rosa i rett lys. Hawt. Aldri mer.

Æ og Sebastian va på Rimi her om dagen. En dame som sto i kassa og lempa varan over på disken, begynte plutselig å fortelle til de to mørkhuda menneskan som sto der at dem ligna fryktelig på hverandre, sånn helt ut av det blå liksom. Dem forsøkte å forklare at dem va fra to vidt forskjellige steder, så det va egentlig ikke så mange andre likheter enn hudfargen, men ho va ganske påståelig – dem va fette lik. Ho spurte kossn språk dem snakka, og dem forklarte at han ene snakka spansk, og han ene snakka fransk. Ho syns det va dødssnodig at dem ikke snakka samme språk, og ville vite om dem kunne snakke engelsk, sånn at dem i det minste forsto hverandre. Hele samtalen foregikk på norsk da, men det hadde tydeligvis ikke så mye å si.
Men så sir ho plutselig at ho syns at han ene ligner veldig på Obama, bare han ene – selv om dem i følge ho va helt lik – også presterer ho å si; Han der Obama, snakker han engelsk tru?   Førr ei dama.

På torsdag skal lillebror synge i kirka. Både bestemor og mamma har spurt om ikke æ kan filme gullgutten, så det skal æ jo selvfølgelig gjøre. Må prøve å gjømme mæ litt så han ikke blir flau og synger feil.
Nu e klokka snart ett, og æ venter på at Ole Morten skal komme hjem fra jobb før æ legger mæ, for det e så fryktelig kaldt i senga.

Markat.jpg

Foto:Martinebob

Sebbus.jpg

Foto:Martinebob

Advent e hverdager som har begynt å ta på sæ festklær.
Sebkat.jpg

Foto:Martinebob

Flyplass. Gate. Biff. Kino. Kringkastingsavgift

Tromsø va produktivt. Fikk handla inn en hel haug med julegaver, og et par ting til mæ sjøl. Baggen veide nøyaktig 15 kilo på vei hjem – snakk om flaks. Holdt på å miste flyet både fra Tromsø og fra Alta, vimsat som æ e. Da æ ankom flyplassen i Tromsø hadde tydeligvis alle andre i byen bestemt sæ for å ta fly på akkurat samme tidspunkt som mæ. Det va så lang kø gjennom sikkerhetskontrollen at dæm måtte stenge rulletrappa fordi folk sto både i den og langt utover hallen nedfor. Sekken min veide sikkert hundre kilo og va tung å ha på ryggen, i tillegg til at æ hadde på masse klær og holdt på å smelte bort. (Humøret va på topp)
Køen snegla sæ av gårde, og en stund vurderte æ å bare legge mæ ned på gulvet og hyle, eller fake et epileptisk anfall, hjerteinfarkt – ka som helst bare æ slapp den helvettes skilpaddekøen. Men etter lang, lang, lang tid va det endelig min tur. ENDELIG.
Æ smekka sekken i en sånn liten plastbeholder og traska rolig gjennom pipern – well aware om at æ ikke kom til å gjøre utslag. Dama som gikk før mæ måtte nemlig på etterkontroll, og det e som regel noen ganger mellom hver.
However, æ hadde sekken full av pøkk og va sikker på at den kom til å bli hanka inn. Mannen som satt og så på skjermen studerte den nøøøye før han slapp den ut, og tok tak i den. BALLE, tenkte æ. Nu må æ tømme den. Han så nok panikken i mine øyne, for han slapp glidelåsen og spurte kjekt:
Handla talgelys?
Hehe, ja. Fem svære klubber.
Ahh okei, sa han blidt og sendte den videre.
TAKK!! mer eller mindre ropte æ, og hadde mest lyst til å hoppe over skranken og kysse hans blanke isse. Good times.

Æ hasta videre, og kjente at æ måtte tisse. Okei, så da va det ikke anna å gjøre enn å finne et do. Ikke vanskelig i det hele tatt, problemet va køen… To damedo, to mannedo, et handicapdo. HALLO? TO DAMEDO? Gi mæ nummeret til arkitekten så skal han få så øran flagrer. Etter femten minutter ble handicapdoet ledig, og æ sprinta mot det som en galing og låste døra bak mæ. Det tok sin tid å komme ut av klærne, gjøre det æ kom dit for, få dæm på igjen, og komme sæ ut og forbi køen.
Æ hadde liksom hørt at dæm skravla over høytaleranlegget hele tia mens æ va der inne, men æ hører aldri etter for det angår som regel ikke mæ. Æ kasta et lite blikk på den store tavla for å lokalisere gaten, og akkurat da æ så kossn gate æ skulle på gikk det et lys opp for mæ, også begynte æ å springe som en sinnsyk.
Da hadde dæm altså anonsert at flyet begynte å boarde litt tidligere og på tavla sto det «gate closing.» Æ va den siste som kom, så klart. Æ leverte kortet til han duden i døra, og etter at han hadde leita etter mæ på skjermen i et par minutter (fikk hetta igjen!) kunne æ omsider tusle bort til flyet. Fikk sitte med en liten samegutt som ville ha baguett hos mora, men som ikke fikk fordi den kosta 50 kr.
Så bærte det til Alta. Æ trodde at dæm som skulle til Alta skulle gå av flyet, også skulle vi som skulle til Vadsø dra videre, så æ ble nu bare der. Slapp han samegutten forbi og satt mæ godt til rette. Men så begynte flyet liksom å bli så fryktelig tomt, og da motoren skrudde sæ av og lyset likeså ante æ uråd. Her va det nå galt rett og slett. Æ sneik mæ omsider ut av flyet – inn på flyplassen, og tok en rask titt på skjermen. Der sto det selvfølgelig gate closing. Vill panikk nok en gang. Æ sprang mot gate 3 og va igjen sistemann inn. Men snakk om flaks! MIN plass (nødutgangen på høyre side innerst mot vinduet) va ledig. Æ sank stille ned i setet, slukka lysan og sovna omtrent momentant, men ikke før æ fikk med mæ at det faktisk va en damepilot og en flyvert! Epic.
Det e et slit å reise aleina. Da må man liksom finne ut av alt sjøl og være oppmerksom hele tia. Oppmerksom e ikke min sterke side.

På fredag spiste vi ute på Steakers. Kjempenam. Der har dæm det beste brødet og den beste bernaisesausen æ har smakt i hele mitt liv. Spiser alltid der når æ e i Tromsø. Pappa hadde fortalt dæm at vi feira bursdag, så når desserten kom stilte alle servitøran sæ på rekke, også sa ho ene til Aurora: Vi vet at vi har en her som ikke e så glad i oppmerksomhet, så derfor tenkte vi at vi skulle synge bursdags sang til dæ. Også stemte alle i! Fantastisk. Aurora så sjokkskada ut. Da dæm hadde gådd sverga ho hevn. Kniz.

Æ leste to bøker i helga; Appelsinpiken og Señor Peregrino. Begge va fine bøker, men æ tror æ likte Appelsinpiken best. Jostein Gaarder har skrevet den, og han e jo kjempedyktig. Takk til søte damen på den lille Librisbutikken ved Amfi i Storgata for anbefalinga.
Ellers har æ tapt 7 av 8 runder Yatzy, tørka kattebæsj, sagt hei til Jørn Hoel, kjøpt Kawasaki-sko (endelig!) spist masse ananas, hørt på snorking, drømt de sykeste drømmer, og fått gangsperra frampå leggan (tenk at det går an)

Satt foræssn vedsiden av en syk kjerring på kino. For det første så gråt ho omtrent fra første scene, og for det andre så hadde ho konstant en hånd på hver siden av kinnan, også satt ho sånn her: ÅÅÅh, ÅÅHNEI. Nei. Nei. Nei. Ååh. Åååååh. Herregud. Åh. Nei. ÅHH. Snodig kvinnemenneske.

Her om dagen fikk æ min første kringkastingsavgift. Nu e æ e offisielt trått inn i de voksnes rekker. Sukk.

La mæ
pakke dæ inn
i de vakreste ordan æ vet
Now life has killed the dream I dreamed.
Talgelysw.jpg

Foto:Martinebob

Brød. Korn.  Reise. Musikk.

Solskinnshistorier liker vel alle. Æ har en fin en på lager.
Etter en relativt kort og smertefull dag bestemte æ mæ for å tusle litt tidlig hjem, som sagt så gjort. Vel hjemme i min for tiden meget ryddige gang, kasta æ et blikk inn på det lille, men effektive datarommet til Ole Morten og la øyeblikkelig merke til at han hadde glemt matpakken sin vedsiden av dataen.

«Du har glemt skivan dine»  teksta æ til han.
«Nei, æ glemte dem ikke. Æ forteller når æ kommer hjem,» fikk æ tilbake.

Spennende, tenkte æ. Uhyre spennende. Kossn historie skal han finne på nu, bare fordi han ikke vil innrømme at han glemte skivan sine? Et par timer seinere valsa han inn døra. Han hadde så vidt kommet sæ ut av uniformen og inn i slacke-klær før æ kasta mæ over han og forlangte en forklaring. Da han va ferdig å fortelle satt æ igjen med svært blandede følelser.

Det hadde sæ nemlig sånn, at han hadde lagd sæ et par skiver å konsumere før jobb, og samtidig hadde han lagd sæ matpakke. Han tygde i vei og ante fred og ingen fare da han traff nåt han automatisk tenkte va et korn. Han klemte tennene hardere sammen for å knuse kornet, men det gikk ikke – og han fant derfor ut at han måtte pille det her ut av kjeften for å se på ka det va.

Sarte sjeler bør ikke lese videre, du e herved advart.

Mine damer og herrer. Det va en tånegl. Nam. Og brød med korn skulle aldri bli det samme igjen…

I morra suser æ en tur til Nordens Paris. Der skal æ feire min søsters attenårsdag, spise på restaurant, dra på kino, kjøpe julegaver, og ellers henge litt med mine småsøsken, pappa og hans madam. Æ drar med direkteflyet ti på halv to, og nu mens æ skriver holder æ på å ordne musikk til MP3-spilleren min så æ bare kan trekke mæ inn i min egen verden og late som at æ alle andre steder enn på et fly.
Gleder mæ til å se julegata i Tromsø, syns den e så flott. Æ e hjemme på søndag, og krysser fingran for at blomstran mine enda lever da. Hadde lyst til å handle inn juleblomster den her uka, men det turte æ ikke…

Aint got a care in world, but got plenty of beer
Lyset1.jpg

Foto:Martinebob

Blemmer. Pevaryl. Tannkrem. Helgefri. Rødnesedagen

Apoteket e et snålt sted. Æ føler mæ alltid litt ubekvem når æ e der. Æ måtte dit en tur her om dagen for å hente noe mot munn-blemmer, som æ velger å kalle det. Sånne små hvite blemmer som setter sæ på tannkjøttet og irriterer så man verken kan spise eller drikke uten at det gjør vondt.
Det va ikke så lang kø, seks stykker framfor mæ, men OMG kor lang tid dæm brukte! I minst ti minutter sto de to eneste i kassa pluss en kunde og diskuterte kossn hudkrem som va bra for kombinasjonshud om vinteren. Dem va jo enig, men det va stadig noe å ta i betraktning. «…og hvis du blir ekstra tørr på enkelte partier, som T-sonen og i kinnan, så kan du bruke den her fra Cliniderm…» osv osv osv osv.

I min ungdom (ja, man kan faktisk si det når man e 24) da trange bukser og g-streng va hipt, fikk æ en gang en aldri så liten soppinfeksjon i underlivet. Til legen bar det og æ fikk resept på et eller anna som skulle få bukt med det i en fei. På resepten sto det tre esker, men æ brukte bare den ene, og derfor ble den bare liggende med de andre reseptan. En vakker dag bestemte æ mæ for å rydde i skuffa der dem lå, og da hadde æ selvfølgelig glemt ka den va til. Kem i F som ut i fra navnet kan si ka Pevaryl Depot e? Det høres jo mest ut som etterforskeren i en dårlig fransk krimserie. (Mei nem iz Pevaryl Depå’)
Det e ingen legemidler som heter nåt LOGISK. Den skulle selvfølgelig ha hett noe sånnt som anti-underlivssopp, eller underlivssopp-medisin. Da hadde det ikke vært noe problem.    
Æ røska med mæ de reseptan æ ikke fant ut ka va (det va flere, må du vite. Som sagt e det INGENTING som heter nå logisk. INGENTING), og gikk ned på apoteket og smekka dæm på bordet til dama.

Nesespray, sir ho om den første
OK, sir æ.
Smertestillende, sir ho om den andre
Ok, sir æ.
Øyedråper, sir ho om den tredje
Ok, sir æ.
Så plutselig retter ho opp ryggen og hever stemmen litt; Pevaryl Depot, ja. Soppinfeksjon. I underlivet. Den her har du mest sannsynligvis fått en gang du har hatt en eller anna form for underlivsSOPP.   
Tusen takk skal du ha for at du ropte det ut over hele apoteket, jævla farmasøytkjærring – skulle æ selvfølgelig ha sagt istedetfor;
Ok
.   

Æ fikk en ny tannkrem og en bøtte med munnskyllevann æ ikke fikk skylle munnen med. Logisk nok. Herved e kveldsritualet mitt forlenga med ti minutter. Og den nye tannkremen smaker fluormarengs. Hvis nån lurte liksom. Æ leste hele bruksanvisninga, og det viste sæ at det egentlig e for folk med tannprotese… Ka skjedde med ordet gebiss? E det og forbudt nu, på lik linje med negerkonge, klasseforstander, før kristus og vaskedame?  

Uka e over – det e helgefri, og æ har masse planer! Innimella alt det som e spikra fast skal æ forsøke å hvile ryggen litt, lage flere merkelapper til julegavan, stryke julegardiner og juleduker, vaske kjøleskapet og male litt med lillesøster. Vi får se ka det blir av de planan, ender jo som regel opp med og ikke få gjort en pøkk.
Har tatt fram adventstjerna, må sjekke at den fungerer før æ henger den opp, og hvis den ikke gjør det så må æ ut å leite etter ny i morra. Tok også fram de røde gryteklutan, og et par lysestaker som e litt jul. Æ klarte selvfølgelig å knuse den fineste telysholderen æ har, som står framme hele året. Det va trist. Æ satt på kjøkkengulvet i glasskåran og forsøkte å pille det sammen igjen, men den va rett og slett bare helt knust. Trist. Det va da æ oppdaga at det sto IKEA under med store bokstava, og da ble æ litt glad igjen. Skal høre med Sebastian om kanskje han skal en tur dit i løpet av jula.

I morra e det rødnesedagen, og da anbefaler æ alle å gjøre noe som fenger for penger! 

If you think we’re worth it, we are worth it. I won’t fight it, for the first time I will see where this will end.
Julegifts.jpg

Foto:Martinebob