Ordbok. Gytebestanden. Viske. Bøker

Æ e glad i den nye telefonen min. Men som alt man e glad i e det alltid småting som irriterer. Ordboka f.eks.

What a piece of junk.

Som et lite eksempel så står Ibsen framfor ordet Gave og Hvem. Klapp mæ i haue med en torsk hvis æ tar feil nu, men skriver man ikke både gave og hvem ørlitegrann oftere enn Ibsen? Æ føler hvertfall på mæ at æ har hatt utrolig lite samtaler om Ibsen i det siste, enda det faktisk ikke e så lenge siden det va Ibsen-år. Og det e kanskje uansett ikke sånt som man diskutere på melding..?  Eller e æ helt ute å kjøre nu?
Så skulle æ skrive gubben, og tror du ikke han der Ibsen hadde klart å snike sæ inn der og?? Som nummer tre, bak taco og foran Gucci.
Og mens vi e inne på akkurat den ordsammensetninga, så står ordet haydn ganske langt framme i lista over
ord som kommer som forslag. Haydn? HÆ?

Hvis man skal skrive Audi, så kommer; bud, vei, ATI, bue, avd, audio-visual, audio, avfinne, audiovox, audiovisuell, OG audiovisuelle FØR Audi. Æ måtte google audiovox, for det har æ aldri hørt om. Viser sæ at det e et firma som selger no lydgreier, til blant anna mobiltelefoner.
Noe sir mæ at man kan betale sæ inn på de her listan, og at Audi tydeligvis har betalt litt lite…

Pappa ligger som første ord, mens hvis æ prøver å skrive mamma så kommer namna først. Namna? Vedsiden av lillebror står lillelord. Syns det va gøy.
Skriver man sau så kommer også ordet pathfinder opp som alternativ. Gjeter liksom?
Før skolen kommer både skinke, pokker og rolex. Kjenner æ skriver skolen en hel mer enn rolex hvertfall, men det e kanskje bare mæ.
Hvis man skal skrive Gud, så kommer både hetf og gytebestanden som forslag. Hetf? Katti ble det et ord?
Sku skrive mannekjøtt, men da kom bare sauekjøtt. Fant ut at det går for det samme, så det e helt ok. Telefonen e tydeligvis ikke spesielt glad i frukt og grønt, slår man opp på banan får man canon, batman, bacon, cayman og coco først. Appelsin, ananas, pære, fersken og agurk står ikke i ordlista en gang. Da æ prøvde å skrive ananas kom avatar, og det fikk mæ til å huske på at vi skal på kino på søndag!

Æ skulle skrive tullkuk her om dagen, husker ikke helt i kossn sammenheng, men det e uansett ikke så altfor viktig. Æ fant fort ut at æ måtte dele ordet i to, altså skrive tull først, og kuk etterpå. Tull gikk helt greit, det sto først. Så kom kuk. Og gjett ka som sto som NUMMER TRE i lista?
Du gjetter det aldri.

LOL

I kid you not.

Det va i det øyeblikk æ mista trua på menneskeheten.
HTC hero har berøringsskjerm, og når man skal skrive meldinger så står det på engelsk Tap to write. På norsk står det så fint: Bank for å lage!

Og når vi e inne på ord. En elev som går i klassen e så gøyal. Hannes store skrekk e at han skal glemme kladdeboka si et sted, komme tilbake for å hente den, også e deeen: neida, ikke borte. Han e livredd for at nån skal ha viska ut alt som står i den! E den stjålet så e det nu en ting, men han e kjempebekymra for alt han har skrevet skal være viska ut! Haha. Syns det va gøyalt. Ser bare ikke for mæ det mennesket som gidder å sette sæ ned og viske ut hvert eneste ord i en fullskrevet kladdebok, for så å la den ligge til eieren kommer for og finne den igjen. Det e kanskje nåt som må testes?

I går fikk æ tre vakre bøker i posten. Æ har venta på dem så evig lenge. To måneder! Det va jo de her æ skulle kose mæ med i jula, men neei. Sånn gikk det ikke. However, nu e dem her, og æ e så lykkelig! Dem e så pene, også står det så mange ord i dem som æ gleder mæ til å lese. Fikk også masse bøker av Sebastian her om dagen, som han ikke ville ha mer. Heldig <3 

Help I’m alive, my heart keeps beating like a hammer. Hard to be soft, tough to be tender.
B__kz.jpg

Foto:Martinebob

Fjordland. Finnebiff. Tyttebær. Salt. Sivilforsvaret

Martine tester Fjordlands for første gang.

Ole Morten fikk i oppdrag å handle middagsmat til i dag som kunne tilberedes med max 1,7% deltagelse fra min side, fordi han skulle på jobb og æ ikke orka å lage no store greier til bare mæ. Han endte opp med ett stykk vegetarpizza med mozarellaost, og en pakke fjordlands med finnebiff og poteter. Siden æ og Mozarellaen aldri helt har blitt fortrolig med hverande, falt valget derfor på Fjordlands. Men du må ikke tro at det va et enkelt valg, det va det nemlig ikke. Æ varma faktisk ovnen opp til 220 grader, og satt lenge og funderte før æ bestemte mæ helt.

Æ hadde aldri «tatt mæ en fjordlands,» før, som de avhengige kaller det, og egentlig så har æ aldri følt noe særlig dragning mot det heller. Poteter i vanntett plastpose burde vel egentlig få varselbjellan til å ringe både her og der, men folk ser merkelig nok ut til å like det , så det va vel egentlig ikke til å unngå at man på et eller anna tidspunkt måtte teste ut det her, bare sånn for å ha gjort det liksom. På lik linje med hai og kalamari. Grøss.

Ei på skolen fortalte at fredag va hennes favorittdag, ikke fordi det va helg – men fordi da hadde mora fri fra jobb, og derfor tid til å lage middag. De resterende dagan i uka spiste dem Fjordlands. Hver dag. Hver eneste dag. Stakkars lille menneske.

Nu skal det sies at mitt forhold til finnebiff e så godt at æ videre utover i teksten faktisk velger å skrive det med stor bokstav. Der har du min respekt for reinsdyret og dens gode kroppskjøtt. Heiålelå.
Det e selvfølgelig bestemor som lager det beste Finnebiffmåltidet, med sin utsøkte salat, perfekt kokte poteter og senefrie reinskav fra himmelriket. Hver gang vi blir invitert på kjøttmiddag krysser begge fingran for at det står Finnebiff på menyen!

How to do:
Fjordlands e idiotsikkert og såre enkelt å forstå sæ på.
Du åpner opp pakken, røkker ut innholdet og slenger det i en kasserolle med småkokende vann. Ikke den lille posen med rødt innhold, for det e tyttebær. Kokt tyttebær e sikkert ikke så godt.
De ti minuttan det tar å varme det her kan brukes til så mangt; ta oppvasken, rydde kjøkkenet, sit-ups, knebøy eller rett og slett høre litt på musikk – for eksempel: Rune Tønnessen – Alene.
Episk. Æ har forsøkt å analysere den teksten så mange ganger at æ kan den utenatt både forlengs og baklengs, men æ skjønner enda ikke helt ka han prøver å si.

Mørket senker seg, hvor er jeg hen?
Helt alene, finner ikke fremAlt er over nå, en stille natt!
Det var alt du sa, ja alt du rakk å si

Whaaat?

Vel, æ brukte de ti minuttan på å fortsette søken etter en mening, og da det va over – og æ atter en gang ikke va nevneverdig klokere, hadde æ hvertfall et rykende varmt måltid å se fram til!

Først klemte æ ut tyttebærsyltetøyet fra den lille posen. En møysommelig jobb. Det va jo så lite i den at det va viktig å få ut hver eneste lille, røde saftflekk. Så va det potetan sin tur. Fire poteter! Det va mye. Siden æ og karbohydrater e blitt uvenna hadde æ ingen planer om å trø i mæ fire runde kuler stappa full av det, men æ la dem nu på fatet, sånn for syns skyld. Da æ hadde klippa hull på Finnebiffposen og klemt innholdet utover tallerkenen slo det mæ kor sykt mye mat det va, og kor utrolig lite tyttebær. Kjedelig fordelig. Tyttebæra gjør jo faktisk hele måltidet.

Den første tygga kan man vel ikke si at va det beste førstemøtet da æ va så heldig å treffe rett på en sene. Æ tygga og tygga og tygga, og bestemte mæ til slutt for bare å svelge, siden æ ikke orka å reise mæ for og spytte det ut. Lenge leve latskapen.
Hadde det ikke vært for at æ va så sulten hadde æ nok avslutta hele prosjektet der og da, men magen romla, og for å være helt ærlig så lukta det rimelig godt. Æ bestemte mæ for å fortsette. Neste tygge va bedre. Kjøttet va sånn høvelig mørt, tyttebærsyltetøyet smakte tyttebær, og potetan hadde grei konsistens.
Oog det va vel det eneste positive æ hadde å komme med. Sausen va så salt at æ følte at æ kom til å få hjerteinfarkt anytime, og potetan hadde ingen smak i det hele tatt. Spesielt. Æ spiste til æ va sånn halvveis mett, drakk et glass melk og sa mæ ferdig med Fjordlands for resten av livet.
Det e definitivt ikke nåt som æ kommer til å spise frivillig flere ganger. Kan likså godt strø salt på en tallerken og sleike det opp.   FAIL

Og sånn avslutningsvis vil æ bare fortelle at æ desverre sølte litt tyttebærsyltetøy på svarslippen fra Sivilforsvaret…  huff og huff.

Bildet: Det går mot lysere tider!

What do you say to taking chances?

Utfor.jpg

Foto:Martinebob

Rydde. Kaste. Nyttår. Løfter. Fest

Æ rakk ikke å rydde alt æ ville rydde før jul, så derfor benytter æ dagen i dag til å gjøre det. Her skal det være ryddig før nyttår! Kan ikke starte 2010 med skapan fullt av søppel. Så nu har æ rydda alle kjøkkenskapan fri for gammel mat (fant ting der fra 2006!) og andre greier som hadde funnet veien dit. Blant alt det rare fant æ ut at æ hadde fire hele pakker med gjær, tre pakker brunt sukker, fem halvfulle poser spelt mel, en pakke med micropoppkorn (vi har ikke micro), èn full og fire halvfulle pakker med Bixit og to halve pakker gelè (halve liksom? Why?)
Fant en hel pakke med Freia posekakao – enda Ole Morten nevnte her for et par uker tilbake at nu va vi helt om for kakao. I tillegg til det så fjerna æ alt av glass, fat, kopper, kasseroller, steikepanner, oppbevaringsbokser og skåler vi aldri bruker – og det va ikke lite heller! Det blir enten kjørt til Fretex i slutten av Januar når æ skal til MR-rønkten, ellers blir det kasta på ØFAS, så hvis noen trenger så e det bare å si i fra.

Nyttårsaften i morra, og med den dager følger nyttårsforsetter og slike ting.
Her e den fra i fjor:

Bli flikere til-liste anno 2009
Mer tålmodig
Mer tålmodig
Mer tålmodig

Æ tror kanskje at æ har blitt ørlite flinkere. Hvertfall på jobb. Æ har prøvd veldig hardt hvertfall, så æ syns æ kan få noen poeng for det.

Nyttårsløfter for 2010
Lage mer spennende mat, ikke være redd for å prøve noe nytt
Se minst 100 filmer
Lese minst 50 bøker

Mot slutten av året i fjor bestemte æ mæ for at æ skulle skrive ned hver eneste film æ så, samt holde telling på kor mange det ble etterhvert. Regelen va sånn at æ ikke skulle ha sett filmen før, og æ måtte se hele. Den tellte ikke hvis æ sovna underveis – med mindre æ så det æ gikk glipp av på et anna tidspunkt. I skrivende stund har æ sett nøyaktig hundre filmer, så målet e nådd!
I tillegg har æ lest førtiseks bøker. Det e litt gøy å ha sånne nyttårsløfter, som ikke går på personforandring, men bare sånn for å ha en liten konkurranse med sæ sjøl.
Æ har funnet ut at løfter som «trene mer,» og «spise sunt,» aldri holder i lengda. Så derfor har æ bestemt mæ for ikke å spise så ensformig, men heller forsøke å spise litt mer spennende mat i stedet. Det får holde.

Morradagen skal først tilbringes sammen med familie, og seinere sammens med venner! Vi skal henge hos Fredrik i leiligheta overfor Optis, og alle e hjertelig velkommen.

Bildet: Stua mi e julefri og koslig!!

Om jag tappar fästet och trillar ner ska jag klättra upp igen.
Stuami.jpg

Foto:Martinebob