Foto. Engelsk. Skole. Kurs.

Tok en tur med lillesøs ut i verden i dag for å knipse noen bilder med pappa sin nye linse. Vi tenkte å gå kjærlighetsstien, men der va det ingen som hadde gådd på en stund, så det va ikke trødd spor. Ka det skal bety?
Det va ganske kaldt ute selvom sola skinte, men det ble et par fine bilder før låran va så fråsen at det bare va å rømme inn igjen. Lillebror kom innom litt seinere på dagen så æ fikk teste ut kossn den va på portrett inne. Her e dagen i bilder.

Lilles__ss.jpg

Foto:Martinebob

Kaj.jpg

Foto:Martinebob

Sn__spor.jpg

Foto:Martinebob

Bror.jpg

Foto:Martinebob

Engelske ord sånn helt plutselig.
Martine: Katti drar du på jobb imorra?
Ole Morten: Hmm… Det e noen som har vært der å bona, så æ må dra litt tidligere, for kanskje vi må kline.
Martine: At hæ?
Ole Morten: Må dra dit i halv tolv tia for å se om vi må kline.
Martine: Kline?
Ole Morten: Ja?
Martine: Øhm
Martine: …
Martine: Åh, engelsk. To clean?
Ole Morten: Hehe, ja.
Martine: Så greit at du bruker norske og engelske ord omhverandre.
Ole Morten: Ja, ikkesant!

Søkte på skole på fredag. Spennende! Gleder mæ sånn til å gå skole at det kribler i hele mæ når æ tenker på det. Det skal bli så fint å lære nåt igjen, bruke de små grå – hvis det e nåt igjen der oppe. Hjalp lillebror med å søke sæ inn på videregående tidligere i dag. Rart. Han va jo nettopp han lille søte som hørte på Knutsen og Ludvigsen med headsett om kveldan og trodde ingen hørte når han sang høyt… hmm.

Har meldt mæ på fotokurs med Bjarne Riesto! Gleder mæ veldig til det.Han e en utrolig dyktig fotograf, så æ regner med å lære masse. Det som e litt skummelt e at man må ta med sæ tre bilder man sjøl har tatt som man skal kommentere og diskutere underveis. Det e jo selvfølgelig en god måte å lære på, men det e dritskummelt å skulle vise bildan fram til en profesjonell. Det blir sikkert en fin opplevelse.

Bildet: Nysveis! Så egentlig ikke spesielt kort ut på bildet, men hvis æ senker skuldran så e det det altså! Føles hvertfall veldig kort.

Birds in the sky, you know how I feel
Martineeglad.jpg

Foto:Martinebob

Sosial. Sesjon. Bursdag. Ball. Shiver.

Selv om den uka her har vært i overkant sosial, så har den vært veldig fin. Sesjonen gikk jo som den måtte gå, bursdagen til bestefar va hyggelig (tante Karin sine fylte horn, sir æ bare), besøket hos legemannen ga mæ overhodet ingenting, og valentinesballet til inntekt for Haiti gikk strålende med et overskudd på ca 8500 kr. 
I går va æ i koma helt til det va middag hos pappa; ertesuppe og søster sine fabelaktige pannekaker – tynn som en bibelside. Seinere dro vi hjem og slappa av i såffan og så på alle drittfilman som kom rullende over skjermen mens vi spiste sjokolade og skravla.

Kjenner at neste uke kommer til å bli laang. Har mest lyst til å kravle opp i senga og bli der til sommeren. Har så mange fine bøker å lese. De tre bøkene æ fikk i posten for en tid tilbake freste æ gjennom med en gang æ fikk dem. Dem va bra alle sammen, men den som heter Shiver va rett og slett helt fantastisk. Æ brukte laaang tid (vil si to-tre dager) på den, og forsøkte å lese veeldig sakte. Noen sider va så vakre at æ måtte lese dem igjen og igjen.
Æ har lest en bok av samme forfatter før, og den va bullcrap, så æ ble meget positivt overraska over den her. Hadde nok ikke kjøpt den hvis æ hadde fått med mæ at det va samme dama som hadde skrevet, så hurrah for at æ e elendig å huske navn. Tar mæ sjøl i å pille den ut av bokhylla en gang i blant for og lese et par sider, og putte den smilende tilbake igjen. Vakre.

Holder på å laste opp min første video på Youtube. Den e av lillebror, Martha, Kamilla, Kristin og Oda som traller Halleluja i kirka. Skal se om æ får lagt en link ut på bloggen etterhvert når den e lasta opp. Tar sin tid for å si det mildt.

Edit: http://www.youtube.com/watch?v=Vp_uPvsgDZs
 

Fine ting en søndag
god tid
druer uten stein
speilrefleks
mannekjøtt
talgelys
yatzy

My heart is yours

Papp.jpg

Foto:Martinebob


Smånervøs. Hengepupper. Permanentrullveske. Besteforeldre. Dikt

Det e èn ting æ e mer redd for enn nåt anna i hele verden, og det e å bli eldre. Snodig ting å være redd for, æ vet. Å være redd for det uungåelige e nesten idioti. Det e som å ha fobi for oksygen.

Nu e det ikke sånn at æ går å tenker på det hver enda dag, men en gang i blant skjer det et eller anna som får mæ til å tenke over det, og da blir æ alltid litt smånervøs og bekymra.
Det med at kroppen forfaller e jo en ting. Det e ikke sånn at æ gleder mæ til rynker, grått hår, helseproblemer, dårlige tenner og hengepupper. Spesielt ikke siden min kjære mann presterte å komme med årets kompliment her om dagen.

Ole Morten: Du har så fine pupper, Martine.
Martine: *smile* Tusen takk!
Ole Morten: Bare synd dem kommer til å henge neppå knærne en dag…
Martine: …
Ole Morten: Kommer jo selvfølgelig til å elske dæ like høyt.
Martine: Det e jo…
Ole Morten: … men det kommer sikker til å bli litt trist å tenke tilbake på det som va
Martine …  >_<
Ole Morten: men
Martine: …!!!

Æ tenker også en del på det med å angre på det man ikke gjorde da man va ung. At man ikke tok de mulighetan man fikk fordi man va begymra for ka utfallet ville bli. Æ e redd for å angre. Veldig redd for det. For å bli en sånn bitter gammel dame. Tenker også en del på det å bli så gammel at æ ikke klarer å ta vare på mæ sjøl eller Ole Morten. At vi må pakkes bort på et eller anna hjem og ikke få være ordentlig gamle sammen.
Når det til slutt en dag e sånn at vi bare må innse at vi e blitt e gammel og skrøpelig så vil æ nu hvertfall være sammen med mannen min. 

Dog nåt av det vanskeligste med å bli eldre e det faktum at det ikke bare e æ som blir det. Tanken på at æ i en nær framtid vil stå uten besteforeldre, og en dag også uten foreldre e mer eller mindre uutholdelig.  
Æ får på en måte følelsen av at æ blir levna aleina med ansvaret. At æ må være ferdig utlært.

Kem skal gi mæ råd om ka æ skal gjøre når dem e borte, dem som vet alt?

E man blitt så gammel som de fleste besteforeldre e, sitter man mest sannsynlig inne med uerstattelig livsvisdom tilegna i løpet av de åran man har trødd rundt her. Den informasjonen har man liksom et underliggende ansvar å bringe videre til de yngre uerfarne livsborgeran. Viktige ting. Som for eksempel kossn man steiker biff når det som står på pakken ikke funker. Om det e dumt å spise egg som har gådd ut på dato for to uker siden. Ka man kan bruke 20 eggehviter til. Kossn talget kommer vekk fra fine duken. Koffor rundstykkan ble så tett inni. Ka den organge blomsten heter og kor mye vann den skal ha.
For ikke å snakke om de fantastiske historian dem har å fortelle. Bestefar har kjempespennende historier fra krigen om kordan dem redda sæ unna bombefly, nesten ble sprengt i biter, og kordan dem bare hadde hørt om appelsiner, men aldri sett det. Bestemor stelte håret til de fine krøllefruene her i byen og fikk nok høre litt av hvert på sine mange besøk rundt om kring med permanentrullveska si.
Ka æ skal si til mine barnebarn? Vi hadde bare èn TV-kanal, vi ikke fikk data før æ va ni, vi hadde 10-øringer, og vi hørte på kassetter…

Det e mye man forstår når man blir eldre, som man ikke forsto da man va liten. Da va besteforeldre de hyggelige eldre menneskan med sjokolade, klemmer, god tid, potetland og ferske rundstykker. Nu ser æ jo at dem e mennesker med en historie. De har levd et helt liv, et liv æ akkurat har begynt på.
Det må være rart å være ferdig med livet. Alle de store avgjørelsan e tatt, det gikk som det gikk – ingenting å gjøre med det. Det e en merkelig tanke at det en gang skal være mæ som sitter der på slutten, på tampen av livet, og ser tilbake på det æ har klart å utrette. Forhåpentligvis med en hel bag med livserfaring æ skal dele ut før æ kreperer.

Hvis du legger litt potetmel i bunnen av blomstervasa når du skal ha tulipaner så varer dem lengere – bestemor.

Æ vil gjerne dele et dikt. Det e oversatt fra engelsk av et eller anna menneske og e sikkert en del bedre på orginalspråket, men alikevel får æ tårer i øyan av å lese det. Det hang på veggen hos en fysioterapaut æ va hos i sommer, og æ begynte å gråte da æ leste det. Æ tok et bilde av den med mobilen min og skreiv det ned da æ kom hjem. Det va virkelig en tankevekker for mæ, kor viktig det e så se mennesker for mer enn bare «et anna menneske».  

Hva ser du søster?

Hva ser du søster i din stue
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.

Er det hva du tenker. Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE – det er mer!
Nå skal jeg fortelle det hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.

Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem.
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter
så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
Når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer

Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen
for barna har egne barn og hjem
det er så mye som opptar dem

Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot blir snart tatt i fra meg
Ryggen blir bøyd og synet svikter –
jeg har ikke krefter til dagens plikter
Mitt hjerte er tungt, og håret grått
Med hørselen skranter det også så mått

Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert å minnes;
barndom ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger alikevel minnene med

Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være.

Hva ser du søster? – En tung og senil og trett
gammel skrott? Nei prøv en gang til!
Se bedre etter, se om du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne.
Se meg som sitter der innerst inne

det er MEG du må prøve å se – og finne!

Your love is my drug

Svane.jpg

Foto:Martinebob