Aua. Legen. Klikke. Norton. Feber. Sabeltann

Ryggen har vært skikkelig vond den siste uka. Sånn skikkelig skikkelig vond. Til slutt bestemte æ mæ for lege. Fikk svigermor til å ringe opp på øyeblikkelig hjelp for time samme dag, ellers må man jo vente i flere uker før man kommer inn, og æ hadde liksom vondt nuh.
Grunnen til at æ ikke vil ringe dit sjøl e fordi æ alltid treffer på samme *****-kjerringa som heller ser at æ dør før æ kommer inn til legen. Sånn helt seriøst. Det holdt på å skje en gang. Uansett; svigermorsan fiksa biffen, og æ fikk komme noen timer seinere.  
Nu hadde æ tenkt til å fortelle hele historen om kossn det gikk, men æ blir så sint når æ tenker på det at æ har lyst til å si stygge ord. However; æ skal fortelle slutten, da e det nemlig grei skuring å tenke sæ kossn resten utarta sæ.

Vi tar det i god gammeldags novellestil:

«Det hjelper vel for faen ikke!» roper hun forbannet og reiser seg opp så raskt at det knekker i hele ryggen. Legen ser overrasket ut, men blir sittende i stolen sin med et fåret uttrykk i ansiktet. Dernest skjer det et eller annet i hodet hennes som ikke er helt lett å forklare.
Hun griper tak i papiret legen holder ut mot henne, krøller det sammen til en hard liten ball, og kaster det i fjeset hans. Så snur hun ryggen til ham og stormer ut av kontoret. Lyden av døra som smeller igjen bak henne får det til å ringe i ørene. To av bildene som henger på samme vegg danser i takt og er på nippet til å falle ned. En sykesøster stikker hodet ut av et rom for å se hva som skjer, men hun enser henne så vidt – traver bare forbi og rett bort til skranken.
«Skulle bestilt en legetime,» sier hun raskt
«Hos fastlegen?» Den hyggelig damen titter opp fra dataskjermen over de store brillene.
«Nei takk, kjemien stemmer nok ikke helt der«, smiler hun tilbake og minner seg selv på at hun skal skifte fastlege når hun kommer hjem.

Lurer så sykt på ka han skreiv i journalen min etterpå. Oppdaga forresten at æ faktisk stjal en penn hos han på vei ut. Husker ikke det sjøl, va kanskje litt sint?

Hver dag står det en beskjed oppi venstre hjørne på skjermen min. «Norton online 360 har oppdaget et problem. Trykk her for ikke å vasle om dette problemet igjen.»
For det første så forsvinner hele greia uten at æ får trykke på den med en gang æ holder pusepekeren over den, og for det andre; KORDAN PROBLEM??! Det vil den nemlig ikke fortelle mæ. Aldri. Når æ klikker opp Norton så står det at alt e i skjønneste orden. DUST.

Har hatt feber i tre dager nu. Va oppe i 39 en periode. Slitsomme greier. Kroppen fungerer jo ikke som den skal når temperaturen e så høy.
Ellers har æ hørt på Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttavika i dag på Spotify. <3  Hadde den på kassett som liten, men æ hørt den i hjel. Æ va så forelska i Pinky at æ spolte til sangen hannes hele tia, og da røyk båndet til slutt  -_-

Her kommer jeg alene, en liten tur på land. Jeg ble så lei av skutedekk og mil på mil med vann.
Luvz.jpg

Foto:Martinebob

Søndag. Sliten. Snø. Sjokolade. Spor

Fine helga. Kurset va meget vellykket, og æ gleder mæ til et mulig kurs for videregående fotoentusiaster til sommeren/høsten. Det hadde vært artig å lære mer. Ikke minst følge han på en ordentlig photoshoot når det ikke e tusen minusgrader og vind. Det va usannsynlig kaldt, og det gikk ikke lange stunden før æ fikk neggelsprett ut av en anna dimensjon. Smerte.

Ole Morten sir så mye rart at æ til tider ler mæ helt skeiv. Han har en egen verden når det gjelder ordtak og måter å bruke ord på, og selv om det kan være forvirrende noen ganger, så kan æ ikke gjøre anna enn å synes at det e veldig sjarmerende og hysterisk morsomt.

Ole Morten finner opp sine egne ordtak Vol 1.

Voi voi, det blir bare mer og mer på smørkaka!!

Smør på flesk va ikke beskrivende nok for det han ville si, så da va det bare å finne på nå nytt!
Æ lo sånn.

Her e noen av bildan æ tok til oppgaven vi fikk, som va å ta bilder med det gyldne snitt og tredeling. Det gikk sånn passelig, syns æ. Det hadde kanskje gådd bedre hvis æ ikke hadde frøsse så sinnsykt på fingran. Skal herved kjøpe inn polvåtta!

Monster.jpg

Foto:Martinebob

Fotograf.jpg

Foto:Martinebob

3_1.jpg

Foto:Martinebob

You will think of me
1Spor.jpg

Foto:Martinebob

Fotokurs. Komposisjon. Kursvett. Tjåterkaffe.

Nu har æ nettopp kommet hjem fra dag èn av to dager på fotokurs med Bjarne Riesto. Fantastisk flink fotograf og foreleser. Æ har allerede lært mye, og æ gleder mæ veldig til imorra. Da skal vi til ekkerøy for å teste ut det vi lærte i dag. Etter bare fire timer sammens med han har æ allerede forandra helt syn på det å fotografere. Har lært masse om komposisjon; det gylne snitt, rule of thirds, motivplassering, bildefølelser osv osv. Veldig lærerikt. Nu va det her en ren forelesningsdag, i motsetning til imorra; og i kjølevannet av det hele vil æ gjerne ta opp det her med kursvett.

Do’s and don’ts på kurs.

Ikke klikk med penna som en jævla amøbe. Selv om du finner lyden beroligende, avslappende eller whatever, så e det et fåtall av de andre som gjør det samme.

– Ikke tromme med fingran, av samme grunn som nevnt i punktet ovenfor.

– Nøtter e fint å ta med sæ, men ikke pistasjnøtter som fortsatt ligger inne i skallet sitt.

– Ikke snakke, plystre, slurpe, nynne eller smatte i munnen på foreleseren. Etter min mening e det ikke bare uhøflig; det e veldig dårlig oppførsel. Hvis du har henta dæ for varm kaffe og bare MÅ drikke den mens den e peise varm, så får du heller brenne av dæ leppan enn å sitte der som en retardert apekatt og slurpe. Det e ikke bare forstyrrende, men også ekkelt.

Tenk før du spør. Det e greit at det kanskje går litt fort i svingan en gang i blant, og at du ikke får med dæ alt – men det e rett og slett flaut når det blir spurt om en ting foreleseren nettopp har brukt 15 minutter på å poengtere. Ikke bare forteller du alle andre at du ikke følger med, du setter din høyt elskede intelligens i et meget dårlig lys.

– Når foreleseren tar en liten pause så e det gjerne for å samle tankan før han går videre til neste punkt. Ofte kalt kunstpause. Bruk gjerne den her tia til å notere, sjekke klokka, eller mobiltelefonen – aktiviteter som ikke bråker eller e for mye styr. Ikke NYNN eller SYNG. Det e helt greit at det kommer et par sekunder med stillhet så man får tenkt sæ litt om. Du trenger ikke å fylle stillheta med groteske lyder av ymse slag.

– Alle har en mobiltelefon. Det e ikke alle som vil skru den av, og det e helt greit. Men skru den nu hvertfall på lydløs, INKLUDERT tastelydan. Det e greit å snike sæ til og skrive en melding midt i forelesninga, men det e liksom ingen hemmelighet lengre når man hører pip,pip,pip,pip,pip,pipip, pipipipip, piiip – fra bakerste rad. Vet du ikke kossn du skrur av tastelyden så må du for svarte komme dæ på et kurs.

De fleste oppfører sæ eksemplarisk, men det e alltid et menneske som bare bryte alle sosiale normer og regler – og som regel så setter dem sæ vedsiden av mæ, eller bak mæ. Æ e en idiotmagnet rett og slett. En ufrivillig idiotmagnet.

I går drakk æ to flasker vin + to kopper tjåterkaffe med Katrine. Vi e ble bjutiful og kosa oss fryktelig. I morra skal æ i bursdag til Jeanette, og gleder mæ veldig til det. Det skal bli artig å se kossn dem har fått det i nyhuset. Æ har kjøpt ny kjole til anledningen, og kan nesten ikke vente med å ta den på.

Running from my self until you gave me a reason for standing still
Lemoon.jpg

Foto:Martinebob

 Curling. Vinterferie. Asbest. Snømannen.

Om 20 minutter e det curlingfinale, og den skal æ selvfølgelig se. Curling e den eneste sporten æ gidder å følge med på. Curling e kult. Det varer vistnok til klokka tre, skal æ tro mine kilder – så vi får nu se om æ klarer å være våken så lenge. Va jo tidlig våken i dag morrest siden æ jobber i helga.
Torsdag og fredag e det vinterferie, så påfølgende uke blir superkort. Wunderbar. Æ e lei for tia. Har lyst på en stabel deilige bøker, en sekk potetgull med havsalt, fire store talgelys og en kanne karamell-te. Værsåsnill?

 Som alle andre skriver også journalister feil en gang i blant. Æ fant to fine her om dagen;

– Asbest kan være kremfremkallende.  Høres egentlig ganske greit ut?
– Norsk neger og fiskeforbund (…)   Spesiell kombinasjon.

Kjære snømannen (han som lager snøen)

Æ vet at æ i fjor vinter kanskje va litt krass i min uttale, og forbanna dæ fordi du bare sendte fire snøkorn i løpet av sesongen. De siste fem åran tror æ at æ kan telle på min høyre hand kor mange gang æ har måkka snø, og selv om det e en flott ting det – for snømåking e ikke en av mine favoritting å gjøre – så syns æ det va litt forjævlig at vi ikke en gang trengte å kjøpe piasavakost for å holde trappa snøfri. Nu der i mot har vi faktisk sett oss nødt til å kjøpe oss en svær skuffle, og det bare for å komme oss ut av døra.
Æ vet at æ også har snakka litt bak ryggen din; mimra tilbake til min barndom da brøytekantan va så store som hus og dissestativet va snødd ned, æ beklager det. Æ skjønner at du prøver å bevise nåt nu, æ ser planen din.
Æ vet æ har ledd av dæ og sagt at det e ett fett kor mye snø det kommer fordi vi har gratis snømåking alikevel. Æ ser nu at det ikke helt fungerer som tenkt. Hadde det sotte en kar utfor her med traktoren sin klokka åtta når æ skal til jobb så hadde det ikke vært nå problem, men det gjør det jo ikke. Dem e flink å måke, det e ikke det – men dem kommer som regel midt på dagen, og til kvelden e det jo snødd igjen…
I 2005 kjøpte æ mæ et par vintersko med langt skaft, ikke fordi æ behøvde dem, men fordi dem va fin. Jenter gjør jo ofte sånt. Ettersom æ faktisk ikke trengte dem, men bare tusla rundt i småsko den «vinteren,» så pakka æ dem ned igjen ganske fort. Ikke vits i å kle sæ som tykjen når man ikke behøver det.
I år så æ mæ nødt til å finne dem fram igjen. Rett og slett fordi at æ må vasse i snø opp til låran på vei til jobb, og va en tanke lei av å måtte vri mæ sjøl opp vel framme, og deretter gå rundt å kjenne mæ sjøl tørke sakte men sikkert opp i løpet av dagen. Æ går nemlig «snarveien,» vegetasjonsbretten som æ har fortalt om tidligere. Siden æ må være på jobb ti over åtte e æ som regel førstemann ute, og da e det æ som må brøyte vei. YES. Alltid like digg og skulle gjette kor stien har gådd. Så evig mange gang æ har trødd feil og stådd med snø opp til livet. 
Vet ikke om du har tenkt så langt som at det faktisk skal bort en gang. I og med at sommeren e så kort her oppe så hadde det vært grett om snøen kunne ha forsvunnet til normal tid så vi får litt asfalt og gress før neste runde. Men kossn skal det gå når sola e så beskjeden og du sender 200 tonn snø hver dag? 

Æ har skjønt poenget, så du kan stoppe nu. Det e nok.

Bildet: Vi måtte kjøpe spade…

Whenever I start feeling sick, I just stop being sick and be awesome instead. True story…
Spade.jpg

Foto:Martinebob