Energi. Stuerein. Bånd. Bur. Reise.

Wilma e verdens herligste valp. Full av energi og sprøe ideer, men så har ho en sånn kosat side ved sæ og, som elsker å ligge i mella oss på sofaen og daffe når vi ser på film f.eks. Ho e enda ikke stuerein, så det har blitt litt tørking her og der, men i og med at ho e så litn så kommer det jo nesten ingenting. Vi blir like stolt hver gang ho bæsjer ute, og roser ho oppi skyan!
Vi kjøpte bånd til ho her om dagen, men det passa ikke, ho e så liten. Så vi har bestilt i XXS på nett. Gleder mæ til det kommer så vi kan begynne å traske småturer. Nu e vi bare og løper rundt i hagen.

1Wilma2.jpg

Foto:Martinebob

Ho har spist litt dårlig siden ho kom hit, det e jo så mye spennende å se på. Kem som gidder å spise da, liksom? Så æ smurte litt leverpostei på hundematen – og gjett om den fikk bein å gå på!  Nu spiser ho nesten opp all maten, og det e jo kjempebra. Viktig med riktig kosthold for både mennesker og dyr!

Æ har sovet med ho de siste nettene fordi Ole Morten har hatt dagvakt og behøvd søvn mer enn mæ. Nu har vi flytta oss fra sofaen til en madrass vedsiden av buret. Målet e jo at ho skal sove der aleina. Hittil sover ho der omtrent halve natta også kommer ho luskanes og legger sæ tett inntil mæ. Gjerne på hodet eller i halsgropa. Sånne normale, behagelige steder… Ho syns foræssn boka som æ leser for tida e så knakanes god at ho har sleika bokstavan vekk på den ene sia.

Burtrening! Da e det jammen kjekt å ligge trygt vedsiden av den store helten.
1Wilmabur.jpg

Foto:Martinebob

Det e bare 11 dager til Ole Morten drar fra oss. Æ prøver å ikke tenke så mye på det, men det e vanskelig. Nu skal han ta fram baggen snart å begynne og pakke, og da blir det hverfall vanskelig og legge tankan bort. Det kommer til å bli så rart. Heldigvis så e Wilma her og stjeler oppmerksomheta mi, det e vanskelig å lavære og smile når ho e så vanvittig søt.

I verden er du noen, men for noen er du verden
1Wilma.jpg

Foto:Martinebob

Wilma

I dag dro Ole Morten ned til Drammen for å hente det nye familiemedlemmet våres. Wilma heter ho, og e en syv uker gammel Dvergpinscher. Vi e helt betatt begge to, ho e så utrolig fin!
Ho e enda veldig bekymra, og tør ikke å gå så langt i fra Ole Morten, men vi har nu snusa litt på hverandre og det virker som om at ho har godkjent mæ. Leiligheta syns ho e veldig stor og skummel, så den tør ho ikke å gå rundt i enda. Det kommer sæ vel etterhvert.

Wilma2.jpg

Foto:Martinebob

Nu ligger dem og sover på sofaen i lag, vi skal sove med ho annahver natt i begynnelsen så ho ikke blir så redd. Søteste lille Wilma, og fine, fine Ole Morten.

There’s no one in the universe as magical and wonderous as you
Wilma.jpg

Foto:Martinebob