Advent. Julesokk. Finnbiff. Forskningsstasjon

Første søndag i advent, og da må julegardinan opp, og stjerna selvfølgelig. Og noen nisser, og et par engler og juleduker og talgelys og hjertegrytelapper og lykter, og plutselig så hadde det liksom bare balla på sæ og det va full jul i heimen.
På rotrommet (som æ nettopp hadde rydda) ser det ut som om en julebombe har eksplodert, ryggen verker etter flere timer med stryking, æ har «Hej mitt vinderland» klistra på hjernen, glitter i hele fjeset, og æ e. så. fornøyd! Det e akkurat sånn her det skal være første søndag i advent. I tillegg så fant æ julesokken min!! Tenk i fjor så måtte æ få julegodis i en vanlig sokk. HÆ? Det va en tragedie. Men nu har æ altså funnet den, jula e redda, æ kan puste letta ut. Tipper mamma ble rimelig letta nu også, ho så jo kor deprimert det lille nurket hennes ble i fjor da sokken va sporløst forsvunnet.
Og æ skjønner foræssn ikke helt ka folk mener når dem spør om æ ikke e blitt for gammel for julesokk. Blir man nån gang det? Det e jo en sokk full av godteri, går det an å bli for gammel for godteri? Nei, nettopp.

I går va vi hos et vennepar og spiste finnbiff med hjemmelaga mos, det va nydelig, og æ ble selvfølgelig altfor mett, det blir æ jo bestandig. Etterpå så drakk vi litt vin og skravla til langt på natt. Da æ våkna dagen etter så va æ forbanna på Ole Morten. Æ drømte nemlig at vi skulle bo tre mnd på en forskningsstasjon der han skulle være prosjektleder for et eller anna prosjekt, og siden han skulle være så lenge borte så ble æ med. Vel, da vi kom dit så nekta han å introdusere mæ for dem vi sku bo med, han ville ikke vise mæ rundt, han ville ikke sitte ved siden av mæ i kantina, og da vi sku på quiz så ville han ikke en gang sitte på samme bord som mæ. Æ va så irritert at det hang igjen en god stund etter at æ våkna. For en peis.

Bildet: Syns litt synd i han nissen bak sofaen, ser bare lua som stikker opp stakkars. Nesten så æ må bytte plass på dem i løpet av desember så han får med sæ nåt han og.

Hej, mitt vinterland, nu är jag här

Foto:Martinebob 

Motivasjon. Trening. Kino

Tilbakemelding fra lærer på oppgaven om datamaskinens grunnleggende oppbygging og virkemåte:

Hei!
Dette er en flott oppgave der du har en god og tydelig struktur. Du har et svært godt språk, fyldig og relevant informasjon for de enkelte komponentene samt gode refleksjoner rundt dette med nettbrett og smarttelefoner.

Yeeeeeah. Det va en skikkelig kjedelig oppgave, og æ la kanskje omtrent halvparten av sjela mi i den, så det va artig å få gode tilbakemeldinger. 1 godkjent, 5 to go. *sukke* Så mange innleveringer i det faget her, men ingen eksamen, heldigvis.
I dag e det trening (kondisjon) og kino (glitrende vampyrer) som står på agendaen. Og sikkert litt skole inni der et sted også. Begynner å bli noe av den der som skal være inne 2. desember. Muligens.
Tenk at det bare e 1 mnd til jul!

Bildet: Ferdig på pcn nu plz? ok?

I don’t want the keys to your van. What I need is a rare, vermillion, Ukrainian unicorn

Foto:Martinebob

Rusten. Spiker.

Eksamensoppgaven e herved levert inn. Sensuren faller 15. desember. Det blir spennende. Nu e det IKT-prosjektet som e neste utfordring. Gjett om æ e motivert!
Æ kjenner i hvert et fiber i hele den fettspekka kroppen min at det her e et fag æ tar utelukkende for å fylle opp med studiepoeng. Hvis æ noen sinne e nødt til å bruke Moodle igjen så så blir æ å krafse øyan mine ut med en rusten spiker.

Ellers e det relativt lite som skjer for tida…

Bildet: Noen ble forfær da det kom snø, og snuste så hele rompa kom opp fra bakken.

Alt jeg vil ha er det jeg har nå

Foto:Martinebob

Skole. Feber. Eksamen = Lite. kompatibelt.

Snøen forsvant igjen. Like fort som den kom omtrent. Trist. Det e så mørkt og trasig ute uten snø. Tenk om det ikke kommer mer snø før jul?

For tida har æ egentlig ikke tid til noe anna enn skole; med eksamensoppgave som skal inn neste søndag, profesjonsoppgave-problemstilling som skal være levert en eller anna gang i løpet av den her uka, samt et helt jævla prosjekt i IKT som skal ferdigstilles i løpet av november. Æ kan bare si med en gang at det ikke blir å skje. Den blir ikke å leveres inn i løpet av november. Og sånn e det bare med den saken.

Kroppen fant ut at feber va greia å starte med i natt, så æ e ikke i form at all. I tillegg til det så har æ nok en påbegynt senebetennelse i venstre arm, og muskelknuter på størrelsen med plommer i ryggen på begge sian. Man kan vel trygt si at æ har hatt bedre dager. Meen æ må bare henge med så godt æ kan. Don’t give up, som John Groban gauler i øret mitt akkurat nu. Don’t give uuuuup. Neida, æ skal ikke det.

MEN; æ e straks ferdig med alle julegavan, og det e jo direkte oppløftende! Tanken på at adventstida ikke blir eksamensstress OG julegavestress på samme tid e en helt ok tanke.
Æ har eksamen i flerkulturell forståelse 19. desember (Camillaaa!) Muntlig eksamen. Tema blir ett av de her: islamsk-, kristen-, buddhistisk-, hinduistisk, global eller yrkes-etikk. Rimelig bredt med andre ord, og masse å lese. Interessant stoff though, mesteparten i allefall – så det går sæ vel til det der.

Bildet: Hvis noen plutselig skulle ha funnet på å glemme kossn æ ser ut (det hender jo at man glemmer ting, særlig nu når det e mørketid og julestress og kav – no worries, æ blir ikke sur, det e en ærlig sak.) så ser æ altså fortsatt sånn her ut (sminkeløs og i apepyjamas):

You keep trying to get inside my head.

Foto:Martinebob