Rusten. Spiker.

Eksamensoppgaven e herved levert inn. Sensuren faller 15. desember. Det blir spennende. Nu e det IKT-prosjektet som e neste utfordring. Gjett om æ e motivert!
Æ kjenner i hvert et fiber i hele den fettspekka kroppen min at det her e et fag æ tar utelukkende for å fylle opp med studiepoeng. Hvis æ noen sinne e nødt til å bruke Moodle igjen så så blir æ å krafse øyan mine ut med en rusten spiker.

Ellers e det relativt lite som skjer for tida…

Bildet: Noen ble forfær da det kom snø, og snuste så hele rompa kom opp fra bakken.

Alt jeg vil ha er det jeg har nå

Foto:Martinebob

Skole. Feber. Eksamen = Lite. kompatibelt.

Snøen forsvant igjen. Like fort som den kom omtrent. Trist. Det e så mørkt og trasig ute uten snø. Tenk om det ikke kommer mer snø før jul?

For tida har æ egentlig ikke tid til noe anna enn skole; med eksamensoppgave som skal inn neste søndag, profesjonsoppgave-problemstilling som skal være levert en eller anna gang i løpet av den her uka, samt et helt jævla prosjekt i IKT som skal ferdigstilles i løpet av november. Æ kan bare si med en gang at det ikke blir å skje. Den blir ikke å leveres inn i løpet av november. Og sånn e det bare med den saken.

Kroppen fant ut at feber va greia å starte med i natt, så æ e ikke i form at all. I tillegg til det så har æ nok en påbegynt senebetennelse i venstre arm, og muskelknuter på størrelsen med plommer i ryggen på begge sian. Man kan vel trygt si at æ har hatt bedre dager. Meen æ må bare henge med så godt æ kan. Don’t give up, som John Groban gauler i øret mitt akkurat nu. Don’t give uuuuup. Neida, æ skal ikke det.

MEN; æ e straks ferdig med alle julegavan, og det e jo direkte oppløftende! Tanken på at adventstida ikke blir eksamensstress OG julegavestress på samme tid e en helt ok tanke.
Æ har eksamen i flerkulturell forståelse 19. desember (Camillaaa!) Muntlig eksamen. Tema blir ett av de her: islamsk-, kristen-, buddhistisk-, hinduistisk, global eller yrkes-etikk. Rimelig bredt med andre ord, og masse å lese. Interessant stoff though, mesteparten i allefall – så det går sæ vel til det der.

Bildet: Hvis noen plutselig skulle ha funnet på å glemme kossn æ ser ut (det hender jo at man glemmer ting, særlig nu når det e mørketid og julestress og kav – no worries, æ blir ikke sur, det e en ærlig sak.) så ser æ altså fortsatt sånn her ut (sminkeløs og i apepyjamas):

You keep trying to get inside my head.

Foto:Martinebob