Kjedelig. Spontanantenner. Flatline. Sulten.

Føler mæ så kjedelig i dag.
Uten ideer.
Æ hadde en tidligere da æ lå på badegulvet, men den fikk liksom ikke ordentlig tak, og nu e den borte. Veldig frustrerende, for æ har følelsen av at det va noe spennende.
Æ må begynne å skrive ned ting.
Det skjer ofte at æ ligger i senga på kvelden og tenker så mye bra at det bobler i hele mæ, nesten så æ ikke får sove og bare gleder mæ til æ skal stå opp å starte på et eller anna; også våkner æ også e det helt tomt.

I det siste har det egentlig ikke vært så mye aktivitet i det hele tatt, og nu e det kommet til det punktet der æ e redd for at æ aldri skal finne på noe kreativ igjen. At den delen av hjernen på mystisk vis har slutta å fungere. Det kan jo hende, aksom folk spontanantenner eller blir grå i håret over natta, eller plutselig ikke liker tomatsuppe; at det bare ikke e mer. At kreativitetssenteret i hjernen min har avvikla samarbeidet. Det va dessverre ikke fruktbart nok så den la ned agenturet. Sa opp kontrakten.
Det kan jo hende.

Æ kjenner at æ trenger å bli inspirert, men æ vet ikke kordan. Æ trenger noe som vekker en eller anna følelse i mæ. Noe æ kan bli glad av, eller sint, eller berørt, trist, opprørt. Akkurat nu e det bare flatline. Det eneste æ kjenner e at æ e litt trøtt og at æ fryser på tærne. Ja også e æ sulten, for æ har glemt å spise igjen.
Det begynner å bli et problem det der.

Give me something to sing about

Foto:Martinebob

Endeløs higen. Ujevn vektskål. Spontanitetens bøddel.

Æ hadde en diskusjon med mæ sjøl i går kveld. Den forløp omtrent sånn her:

– Æ blir gal av det her, æ vil ikke mer
– Men det må du, Martine, for det e skole; og skole e viktig
– Æ vet det, men æ får ikke til det her. Æ har ikke mer å gi. Æ legger mæ, så fortsetter æ imorra.
– Det e jo en ærlig sak det
– Ja, e det ikke?
– Men da må du være flink å fortsette med det her first thing in the morning.
– Jada. Æ skal fortsette. Æ skal skrive ferdig der her jævla didaktiske opplegget, og det skal være det beste god damn opplegget som noen sinne har berørt jordas overflate.
– Ambisjoner! Ikke verst
– Æ har da alltid ambisjoner
– Har du nu det?
– Ja, det har æ nu vel. Fjoråret sett i retrospekt va jo ikke anna enn en endeløs higen etter å tilfredsstille mine egne forventninger.
– Oj, nu hørtes du jammen mæ nesten litt voksen ut, Martine. Veldig bra
– Ja e det nu egentlig det? E det bra? Æ mener, æ hadde egentlig ikke tenkt til å bli voksen. Planen va å være overfladisk voksen så andre får inntrykk av at æ e det, men så e æ det egentlig ikke.
– Koffor det da?
– Jo, for da gjør det liksom ingenting om æ glemmer å betale regninger og syns at det e artigere å spille enn å diskutere politikk og matpriser, og å vaske under trappa – for æ e jo egentlig ikke voksen, æ bare later som.
– Så det du sir nu e at du bare skal fraskrive dæ alt ansvaret når ting ikke e artig mer?
– Liksom…  ja?
– Martine…
– Hysj.
– Du, hør nu her
– Nei, æ vil ikke høre.
– Jo, men det her e viktig
– *stikker fingran inn i øran*  Blablablablabla!
– Nu e du barnslig
– Ja… unnskyld.
– Æ trur egentlig ikke det e så ille å være voksen. Og for å være helt ærlig så trur æ du har vært det en stund uten at du har ville innrømme det for dæ sjøl
– hÆ?
– Du hørte ka æ sa.
– Ja men…
– Nei, ingen unnskyldninger
– Jamen æ e jo fortsatt redd for spøkelser og klovner og at nån skal ta tak i beinan mine når æ går opp trappa, og når æ e aleina så tar æ sats ved dørstokken og hopper inn i senga, i tilfelle det ligger noen under den. Og æ spiser ikke det øverste på osten, æ klarer ikke å begrense mæ når æ spiser sjokolade, og æ liker ikke lutefisk eller rødvin, og –
– Det der har ingenting med å være voksen å gjøre, Martine
– .. Neivei?
– Det å være voksen handler om å ta ansvar for sæ sjøl og handlingan sine, og ta del i samfunnet.
– Sir du det?
– Ja
– Kossn vet du det?
– Æ googla det
– Hm.
– Og det står faktisk ingenting om at man må spise det øverste på osten.
– Ikke?
– Nei.
– Ka med kokt torsk?
– Det står ingenting om at man må spise kokt torsk heller.
– Ka med krim? Står det at man må like krim?
– Kan ikke finne noe som helst om at man må like krim.
– Hm.
– Jepp
– Du, e det her fra wikipedia? for æ har hørt at wikipedia ikke e en sikker kilde…
– Du, Martine
– Æ bare sir. Wikipedia ikke e spesielt pålitelig. Det kan hende at den tar feil. Æ e kildekritisk.
– Skal du finne på unnskyldninger igjen nu, Martine?
– Æ bare sir! Det hørtes liksom litt for enkelt ut det der. Æ har nemlig hørt at det å være voksen e som en ujevn vektskål med to kilo drittoppgaver på den ene sia, og fire gram med ting du faktisk har glede av å gjøre på den andre sia.
– Kor du har hørt det her?
– Steder…
– Æ trur du finner på ting nu, Martine
– Dust.
– Du… det e helt ok å være voksen. Ja, du må gjøre en hel del kjedelige ting som tar tid og som helt sikkert ikke e like artig som å male eller spille. Men til gjengjeld har du mye større frihet til å gjøre det du vil gjøre ellers. Du får mer selvinnsikt, du forstår verden på en anna måte – på godt og vondt, og du tjener dine egne peng og kan kjøpe det du har lyst på –
– Æ har jo veldig lyst på en Jedi morgenkåpe med hette!
– – til en viss grad, sku æ si før du avbrøyt mæ.
– *sukk* der kommer begrensningan igjen.
– Det handler om å være ansvarlig, det e vel ingenting galt i det?
– Nei, det ikke ansvarligheta i sæ sjøl æ ikke liker, det e det at ansvar og forpliktelser ofte går hånd i hånd, og forpliktelser kveler gnisten min. Spontanitetens bøddel. Du kan likså greit putte mæ i et bur og nekte mæ dagslys og kokt pølse.
– Det der e jo bare tull. Det handler om å organisere livet sitt rundt ting man setter pris på, og gjøre ting som får de kjedelige tingan til å virke som småkaker i forhold.
– Særlig lett når det e mer negative ting enn positive
– Men det e det jo ikke
– Joho
– Nei det e det ikke. Du lever et godt liv, og du har det stort sett veldig bra, det vet du.
– Javel…
– E du sur nu?
– Nei æ e ikke sur. Æ e bare ikke enig.
– Du e jo enig i at det e flere positive ting enn negative?
– Ja okei, så e æ enig i det. Men de negative tingan har flere poeng enn de positive, sånn at dem får større uttelling. Det e så kjedelig å gjøre kjedelige ting at de gode tingan mister litt av piffen. Skjønner du?
– Æ skjønner ka du sir, men æ e ikke enig.
– Neivel. Men da sier vi oss enig i at vi e uenig også e vi ferdig med den her diskusjonen nu. OK?
– Det va veldig voksent sagt av dæ, Martine.
– Hold kjeft.

Voksen er noe som bare eksisterer i et barns fantasi

Foto:Martinebob