Dum. Belgianer. Punkt-slanking. Oversove. Post-apokalyptisk.

Dumme jente. Dumme, dumme jente. Fagstoff på dansk får dæ til å føle dæ helt magisk ubrukelig. Du skjønner ingenting. Du leser ordan, og forstår de fleste av dem separat, men når det skal gi mening i hele setninger og bli til teorier og metoder så skjønner du ingenting. Absolutt ingenting. Du syns veldig synd på dæ sjøl, og litt på de danske ungan som faktisk må lære det der kassable potetspråket.

Du har mest lyst til å legge dæ i fosterstilling på badegulvet og sove til i midten av mai. Du e så lei, for natta bruker du på å ligge våken og vri dæ fra side til side. Du prøver hardt å stenge verden ute så du kan få noen timer på øyet før det hele starter igjen, men det går ikke. Det vil ikke stoppe.
Det e mørkt overalt, så kaldt og så dystert; utrivelig. Her om dagen så du en video av en hund som ble slengt rundt en stang i et tau, i Belgia. Jævla Belgianera, tenker du og noterer dæ bak øret at du aldri skal reise på ferie dit. Du begynner å gråte, og i et par lammende minutter sitter du der og tar innover dæ verden; drap, vold, tvangs-prostitusjon, slavearbeid, kriminalitet, barnemishandling, voldtekt – før du nærmest gisper etter luft og e nødt til å stenge det av; det blir for mye. Det e for mye ondskap.

Du så et bilde av dæ sjøl fra en uheldig vinkel og la merke til kor tjukk du va blitt i ansiktet. Du leiter opp punkt-slanking i Google, og konkluderer med det samme du har konkludert med 100 gang tidligere; det e selvfølgelig ikke noe som heter «å bare slanke sæ i fjeset». Det e vel uansett ikke bare fjeset som burde bli litt strammere, tenker du og poker dæ i sia. Sist du barberte leggan dine va på julaften, og du ser allerede ut som Chewbacca. Du skylder på vinteren og finsk genetikk. Der vokser sikkert håran fortere på grunn av de kalde, nådeløse vintermånedan; et slags primalvåpen fra moder jord så den finske urkvinnen ikke skulle fryse ihjel der ho sto og vaska klær i en av de tusen sjøer. Det e jo mer enn logisk, og du har heldigvis ikke hår i panna eller på øyenlokkan, så et par hårete legger holder du sikkert ut med.

Når du atter en natt ligger der klokka tre og ikke e i nærheten av å få sove, så virker plutselig alt det der med samfunn, jobb, klokkeslett og skole helt meningsløst. Å forholde sæ til et tidspunkt når du e en vandrende zombiegris e vanskelig. Du skulle ønske at det va en forsove-sæ-regel som varte fra 1.desember til 1. februar – der det ved lov va helt ok å sove litt lengre når man ikke fikk sove om natta. Det skulle heller ikke hete «å forsove sæ», det skulle hete å oversove; for det høres mindre belasta ut, og betyr rett og slett bare at man dessverre sov over det tidspunktet man hadde tenkt å våkne på. Utover det e det ingen skumle konsekvenser, og det som ikke ble gjort idag, kan sikkert gjøres imorra, eller en anna dag den her uka, eller neste, eller ikke i det hele tatt; det e få ting som egentlig e så viktig at man må presse sæ opp etter to timer dårlig søvn for å utføre det.

Dårlige ting i livet ditt: Ting som du MÅ gjøre.
Gode ting i livet: Alt det andre.

Du trives i jobben din, det e ikke det. Men hvis verden som vi kjenner den i dag bryter sammen, og vi må overleve sånn som vi gjorde i gamle dager da facebook, crocs og gradiosa ikke va en daglig pine – så tviler du på at en som vet kossn hvitvin som fungerer best med chillimarinerte scampi e den som står øverst på prioriteringslista over mennesker som får sove i høvdingteltet og får servering først. Du minner dæ sjøl på at i tilfelle profetien skulle gå i oppfyllelse, så e farmor nøkkelen til overlevelse. Ho kan absolutt alt.

Du ser plutselig for dæ at du står i arbeidsfordelingskøen i et post-apokalyptisk samfunn.

Kan du fyre bål? Kanskje… hvis det e fyrstikk eller lighter der og det ikke regner eller blåser for mye, og e ferdigkappa ved, og aviser.
Kan du slakte dyr? SLAKTE et dyr? E du gal? Nei. Æ kan klemme det og mate det, og gjømme det når det kommer noen for å slakte det.
Kan du spikke? Æ KAN spikke, men æ gjør det helst ikke, fordi æ har en tendens til å spikke av mæ fingran, og det e dumt nu som sykehus og plaster e mangelvare.
Kan du noe om dyrehold? Tja. Æ har en hund, så æ skjønner jo at dem trenger mat og vann og sånn iallfall. Og kos, alle dyr trenger kos.
Kan du strikke? JA! Æ kan strikke grytelapper, mobilholdera og små, korte skjerf. Det kan vi jo bruke til et eller anna kanskje?
Kan du lage gapahuk eller gurt? GURT???
Kan du NOE som helst egentlig? «Hmm… æ kan touch-metoden – skriver veldig fort på data, det har æ fått skryt for mange gang. Rask å skrive ja… Også lager æ veldig god potetmos. Æ kan reie senger, selv med dobbeltdyne, og æ har ikke krympa klær i vask på mange år, så man kan vel si at det også e noe æ kan. Også kan æ nynne, lese – men ikke høyt, og bake oreokake. En skikkelig god en.

Også hadde dem pekt bort på klynga med de folkan som bare kunne brukes til å sanke poteter og bær, der kor de som så sunnest ut ble slakta når det ble tomt for dyr, og putta i en tjukk lapskaus i lag med økologisk gulrot og andre rotgrønnsaker.

Fader vår, gi mæ styrke, mot, vår, sol og fagbøker på norsk.

Eg vil leve som dem gjær det på teve – der kor alt e et spell, men der alle i det minste ser det

Foto:Martinebob