Ungdommens Hus

Jeg vil starte dette innlegget med en sann historie, en historie om Aleksey fra Vadsø.

Her er AlekseyAleksey

Aleksey er snart 18 år, og går siste året på “kokk- og servitørfaget” i Vardø, noe som betyr at han snart kan gå ut i lære, og etterhvert smykke seg med yrkestittelen kokk. Han kom til Norge fra Russland som seksåring sammen med en eldre bror og to foreldre. Aleksey er som ungdom flest med mange og varierte interesser, hvor musikk står spesielt sterkt. Han har blant annet komponert sangen “Æ vil ha brus” som alle kulturinteresserte i Vadsø bør ha hørt!

Som fersk tenåring hadde Aleksey betydelige sosiale problemer og hang med de vi voksne ofte kaller “feil folk”. Sammen med en gjeng eldre gutter i kategorien «feil folk» fant Aleksey på en hel del pøbelstreker av ulik alvorlighetsgrad, og fikk etterhvert som tiden gikk mange negative reaksjoner fra sine omgivelser. Han var en urolig elev, var mer i gangene i løpet av en skoledag enn inne i timene, og på et tidspunkt ble også barnevernet koblet inn fordi han ikke oppførte seg slik vi i storsamfunnet ønsker at barn og ungdom skal oppføre seg. Han sto i kritisk fare for å bli en av de som havner utenfor.

På denne tiden var Aleksey tilfeldigvis så heldig å få tildelt en plass ved kulturskolen. Han begynte å spille gitar, og etterhvert som musikkinteressen vokste fram fikk han venner med samme interesser. Ungdommens Hus var en naturlig møteplass. «Feil folk” ble byttet ut med “riktige folk”, musikken var limet og plutselig var punkbandet Dysskleksii født. Istedenfor å bølle rundt i gatene tilbragte Aleksey nå kveldene på Ungdommens Hus sammen med venner og bandet som hadde faste øvingstider hver uke. Han ble til og med aktivt medlem og etterhvert leder i Juvente – en ungdomsorganisasjon mot rusmidler.
I tillegg til jevngamle meningsfeller kunne Ungdommens Hus også by på voksne som har vært en del av statistikken selv, som forstår hvor ungdommene kommer ifra, og tar seg tid til å lytte og veilede med en stødig og tålmodig hånd.

Aleksey er en av VÅRE ungdommer, og også heldigvis bare én av mange solskinnshistorier det er viktig å løfte fram. For han ble Ungdommes Hus en arena han fikk oppleve mestring og tilhørighet på, der skolen med sine strenge rammer feilet ham.

——–

Ungdata
I 2013 ble en Ungdata-undersøkelse, finansiert av Helsedirektoratet, utført blant ungdomsskoleelever i Vadsø. Tall fra denne undersøkelsen viser at så mye som 1 av 5 er ensom. 1 av 5 føler håpløshet med tanke på framtida. Over 30% av ungdommene våre er plaget av tristhet, nedstemthet eller føler seg deprimert. 28% føler at alt er et slit.
Dette er dystre tall, og noe vi i aller høyeste grad er nødt til å ta på alvor. Ved å fjerne sosiale tiltak rettet mot denne aldersgruppen tror jeg de fleste kan være enig i at vi har tatt et stort steg i helt feil retning.

Av undersøkelsen kommer det også fram at over 40% av alle tiendeklassinger, eller 1 av 4 på tvers av alle klassetrinn på ungdomsskolen, benytter seg av Ungdommens Hus regelmessig. I tillegg kommer alle på videregående som ikke har tatt del i denne undersøkelsen. Det er høye tall, men det er slett ikke overraskende. Forskning viser nemlig at klubbledere har stor tillitt blant ungdom, og at de ofte er det første leddet å ta kontakt med, nest etter familie, om de har et personlig problem. Og som tallene fra Ungdata-undersøkelsen viser, er det mange ungdom iblant oss som ikke har det bra.

Sårbare unge
Vi er alle ulike, og mange av ungdommene våre finner ikke tilhørighet i idrettslag eller andre kulturtilbud, og søker derfor til Ungdommens Hus. Flere av disse ungdommene faller under betegnelsen sårbare unge. Dette er ungdom som i større grad står i fare for å utvikle problemer som omfatter rusmisbruk, arbeidsledighet, kriminalitet, ensomhet, psykiske og fysiske helseproblemer og samhandlingsproblemer i skolen. Disse ungdommene har et økt behov for støtte og hjelpetiltak. Ungdommens hus er et slikt kollektivt hjelpetiltak. 
Selv om det i første rekke er barn og ungdom og deres familier som må bære konsekvensene, så vil skadelige forhold i løpet av oppveksten ramme hele samfunnet. Når unge mennesker blir marginalisert og havner på kanten, er det en reell fare for en rekke langvarige og invalidiserende konsekvenser. Rus, kriminalitet og psykososiale problemer er eksempler på det. Dette er mennesker vi som samfunn må ta vare på i etterkant.

Skolen – en arena for marginalisering
I løpet av de siste 30 årene har begreper som “drop-outs” sakte men sikkert funnet sin vei inn i vår dagligtale. Slike begreper er knyttet til utdanningssamfunnet og dets strenge krav for deltakelse. Der den urolige gutten i industrisamfunnet kunne få seg en jobb på gulvet, er gulvet borte i utdanningssamfunnet, og skoleproblemer blir lett til problemer med arbeid og etablering. Det er ikke lengre en enkel voksenrolle som venter i enden av en kort ungdomstid, bildet er mer komplekst enn som så.

Det er et faktum at utdanningssamfunnets institusjonelle rammeverk legger felles føringer for alle, samtidig som at ikke alle er utdelt like muligheter og posisjoner for å passe inn i disse trange rammene. Vårt moderne samfunn krever ikke bare kompetanse innen et spesielt yrke, det kreves også velutviklet sosial og kommunikativ kompetanse og en evne til forståelse og refleksjon. For de som ikke finner sin plass i skolen og ikke kan høste godene av det sosiale samspillet der, vil Ungdommens Hus være en arena hvor disse ungdommene kan ha mulighet for å få økt denne livsviktige kompetansen. Sosialiseringsprosessen blir mer og mer som en kvalifiseringsprosess, og levekår som svekker denne kvalifiseringsprosessen kan i økende grad medføre marginalisering.

Det å ha et sted å gå til som ikke representerer krav fra foreldre eller samfunnet generelt er for mange av våre ungdommer alfa og omega for å takle en krevende hverdag. Et sted der alle kan delta på lik linje, og det ikke forventes annet en normal folkeskikk.

Integrering
Fordi Vadsø Kommune har vært mottakskommune for enslige mindreårige i en årrekke, er Vadsø i dag en smeltedigel av ungdom med ulike nasjonaliteter. Disse ungdommene trenger ikke flere segregerende aktivitetstilbud som for eksempel egne bassengdager eller egen fotballtrening – de trenger inkluderende aktivitetstilbud der de har mulighet til å være sammen med ungdom på sin egen alder. Ungdommens Hus står i dag som en bauta i dette integreringsarbeidet, og svært mange av våre mindreårige flyktninger bruker dette stedet hyppig.

Rusbruk
Mens barndommen oppfattes som en harmonisk tid, er tenåringstiden er en fase for uro, eksperimentering og utprøving. Det er en tid hvor de unge blir konfrontert med verden og på den måten utvikler sine holdninger, verdier og tenkemåter. Som alle andre steder i verden er det i Vadsø også et miljø for alternativ rus. De fleste ungdommer bruker ungdomstiden sin til normal eksperimentering, de fleste med lovlig rus, men noen også med illegale rusmidler. Ungdom med variert sosial- og kulturell kapital kan ha større problemer enn andre med å håndtere denne eksperimenteringsfasen. Ungdom holder gjerne det denne aktiviteten skjult fra voksenverdenen, og veien inn er vanskelig.
Ansatte på Ungdommens Hus har en unik innsikt i rusmiljøet i Vadsø, og prater daglig med ungdom som eksperimenterer med både legal og illegal rus. På denne måten er de mange hestehoder foran politiet, og har en unik mulighet til å påvirke disse ungdommene i tryggere retninger.

Vadsø er en stor by i liten skala.
Ungdommene våre trenger Ungdommens Hus og den trygghet og stabilitet i hverdagen det gir. Det moderne samfunnet er av mange definert som et risikosamfunn, og det kan vanskelig forsvares å fjerne et så viktig kollektivt sosialt tiltak til denne aldersgruppen.

Om Ungdommens Hus er viktig for deg, del gjerne dette innlegget, og skriv også gjerne i kommentarfeltet hvorfor du syns det er viktig å bevare klubben, og hva klubben har betydd for deg. Signér med fullt navn, så kan denne listen overleveres politikerne hvis det blir nødvendig. Uansett er alle bidrag velkommen, og vil være med på å tydeliggjøre behovet!

Takk for oppmerksomheten.

Vennlig hilsen
Martine Berg
Sosialpedagogisk rådgiver og engasjert ungdomsforkjemper.

Ungdommens HusIllustrasjon: Arnhild Helene Hegge

Kilder:
Frønes – Moderne barndom
Befring – Sårbare unge
Ungdata-undersøkelsen 2013
En stor takk til Aleksey for at jeg fikk dele hans historie!