Genfeil. Glutenallergi. Prim. Tannfe. Essens

Du våkner helt plutselig, på magen, i midten av senga. Gardinan e trukket for, så du e ikke sikker på om det e natt eller dag, men mangel på lyd uten ifra tyder på at det e førstnevnte. Du sjekker klokka for sikkerhetsskyld. Halv fire.
Det klør nederst på ryggen, men du orker ikke å bevege på dæ, så du ligger bare der og prøver å avlede tankan. Du puster sakte inn og ut og legger merke til at du egentlig e ganske sulten. Du prøver å huske tilbake til forrige måltid, men du må bare gi opp. Det har vært så mye å gjøre i det siste at du har helt glemt å spise. Igjen.

Du har begynt å kjede dæ i lag med folk du før pleide å kose dæ i lag med, og du lurer på om det e dæ eller dem det e noe feil med. Du prøver å reflektere over koffor det e blitt sånn, men du kommer ikke fram til noe konstruktivt. Det e bare det at alle e så like. De snakker om reality TV, at det e trasig at veinettet i Norge e så dårlig, at regjeringa burde vært avsatt for lenge siden, og at det e glatt og kaldt og mørkt, og om fullkornsspaghetti, at den ikke e like godt som vanlig spaghetti. Du sitter der og smiler og virker tilsynelatende interessert, mens du funderer på om det kanskje e hodet ditt det e noe galt med. Kanskje du har en feil inni der siden du ikke greier å delta like entusiastisk som alle andre.
Kanskje det e en genfeil. Et mutert gen som har lagt beslag på en viktig del av den lille, sosiale antenna di.

Også spør folk dæ om det går bra, om du og kjæresten har det godt ilag og kossn det går med jobb og utdanning. Frisk og rask? Det e vanlige spørsmål, du spør dem du og, men det e jo ingen vist. Ingen e ærlig når dem svarer uansett. Alle sir at det går bra. Sier man noe anna blir folk anspent og ubekvem. Det va ikke det dem hadde forestilt sæ at du skulle svare. Dem vil ikke høre at du har vondt i hofta, eller at du plages med glutenallergi og har løs mage. Eller at typen din slo dæ i fjeset i går så det sang i øran, og at du trur at han har en på si.
Dem spør om du har det bra, og du skal svare at du har det bra selv om du ikke har det. Sånn e reglan, og dem må du følge, ellers gjør du det ukomfortabelt for folk, og det setter folk lite pris på.

Istedenfor å lyge til hverandre, så tenker du at det hadde vært greit å bare avvikle hele ordninga. Man kan istedet spørre hverandre spennende, kreative spørsmål som f.eks; Tenk dæ at du fikk en million. Hvis du måtte velge mellom å gi pengan til din verste fiende, eller kjøpe prim for alt, ka du hadde valgt? Eller, hvis du hadde en kompis som va døv, men som fikk muligheten til å høre EN sang, kossn sang ville du spilt for han? Jobber du best om natta eller om dagen? Om du fikk lov å bytte liv med noen for en uke, kem ville det vært? Tannfeen kom til dæ en natt og sa du kunne få tretti tusen for hver tann hvis ho fikk ta dem med sæ med en gang, og hvis du ikke satt inn noe protese etterpå. Ville du gitt ho noen tenner?

Du tenker at det skulle fantes en te med essensen av den følelsen du får når du våkner av dæ sjøl grytidlig en lørdags morra og e helt uthvilt og vet at du ikke har noe spesielt du skulle ha gjort. Eller følelsen av å ha brukt mye tid på å finne en gave til noen, også blir dem så glad at det lyser av hele fjeset demmes. Te med essensen av lillejulaften hadde også vært digg. Også begynner du å glede dæ til jul. Du ligger en stund å tenker på jul og te og folk, også tar du opp telefonen og sender en melding til den første på telefonlista. «Hvis du kunne velge mellom å leve så lenge du ville, bare at du ble skikkelig gorrstygg, eller leve til du ble 70 med det utseende du har idag. Ka du ville valgt?!»

Så legger du telefonen fra dæ og sover videre.

It seems like yesterday when I said ‘I do’. And after all this time my heart still burns for you

8 tanker om “Genfeil. Glutenallergi. Prim. Tannfe. Essens

  1. Deilig blogginnlegg å lese kl.05 på flyplassen i Tromsø! Holder mæ våken ved hjelp av enten eller spørsmål i hodet mitt nu:) og alle velger vel å bli 70, men beholde utseende? Spørsmålet mitt e : ville du ha vist om den dagen du døde, fått vite 24 timer før eller ville du ha levd i uvitenhet? Elsker bloggen din!

    • Æ digger sånne spørsmål! :D Når æ og Ole Morten kjeder oss så pleier vi ofte å spørre hverandre de sykeste ting. Og, æ trur æ ville levd i uvitenhet. Sjansan e jo stor for at æ dør når æ blir gammel, men den e også tilstede for at æ vil dø mens æ e ung, og det hadde vært kjipt å leve livet sitt og vite at f.eks om 2 år så e æ dau. Tusen takk, Renata :)

    • Tusen takk, Kjersti :) så hyggelig å høre at æ klarer å muntre dæ opp på en stri dag! stOr klem fra kaldeVadsø. Håper Oslo behandler dæ bra :)

  2. Hehe så sant så sant. Alle disse sosiale ritualene vi går igjennom for å fremstå som ‘normal’ er ofte til å le av :) Ang siste spørsmålet så er jeg en av de få som har en plan; dersom jeg lever til 70 så vil jeg kjøpe meg en rød sportsbil og bare ri inn i solnedgangen for å aldri komme tilbake… akk ja, halveis der :D
    Som vanlig, fantastisk blogg Martine :)

    Fabio

  3. Likte dette innlegget skikkelig godt, det er så fint og så godt formulert og ja, det er jo sånn, man skal svare at man har det bra uansett hvordan man har det (så det er jaggu fint at jeg som regel har det bra for jeg er innmari dårlig til å juge muntlig, skriftlig går bedre, da er det forfatteri)! Likte løsningen din med å stille kreative spørsmål til folk fremfor hvordan har du det og slikt, dessuten hadde man blitt bedre kjent med essensen av folk da. Om man vet at en person har det fint sier ikke det en så mye, men om man vet at en person ikke kan gå forbi paradis uten å hoppe paradis og at nevnte personen ofte føler at den bare mangler tryllestøv for å fly siden både hopp og glade tanker er på plass så vet man mye mer :)

    Denne kommentaren er sikkert lang og knotete og jeg kunne egentlig skrevet mye mer, men ja. Ha en fin dag væffal og takk for et inspirerende blogginnlegg igjen =D

    • Tusen takk, Karoline! :) Det er veldig hyggelig å høre at du blir inspirert :) Og jeg er helt enig i at det er evig mer spennende å stille den typen spørsmål, enn det gode gamle «Går det bra?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *