Mellomrom. Kopier. Indre-Martine. Utviklingsoppgave.

Her om kvelden da æ skulle bruke tanntråd på stubban mine så føltes det plutselig som at æ hadde unormalt store mellomrom mellom dem. Vanligvis e det så vidt æ får pressa den der tynne saken mellom, men akkurat da glei det liksom forbausende lett. Dagen etter va det vanskelig igjen. Det va som om dem bare bestemte sæ for å lage mer plass til mæ den kvelden.
«Gidder ikke å krangle i kveld, kom igjen kara, lag litt ekstra rom så ho kommer til her. Såånn ja, flott»

Følt sånne syke ting før? Som at den ene armen plutselig e blitt lengre enn den andre, at
håret på hodet e et par nivå lysere enn det va i går, at tunga ikke passer inni munnen mer, at du lever noen andre sitt liv, eller det føles ut som at alle tingan dine e bytta ut med kopier i såvidt merkbart dårligere kvalitet?
Noen ganger når æ sitter helt stille og ikke har noe spesielt å tenke på så blir æ fryktelig oppmerksom på alt. Kossn æ puster, at klærne e bort i huden min, at klokka tikker superhøyt. Og da kommer som regel indre-Martine fram og e hestkuk.

– Tenk om du plutselig stopper å puste på refleks?
– Det går nu vel ikke an
– Ja, men tenk nu. Også må du tenke dæ om hver gang du skal trekke pusten
– Men det går ikke an
– Nei, det sa dem om Titanic også – the unsinkable ship. This ship cannot sink! Hørt historien eller? Den sank skjønner du.
– Jaja, æ har hørt historien og sett filmen. Æ vet det. Men det e jo en teit sammenligning da. Titanic fløyt jo ikke på refleks…
– Du begynte å puste så rart nu
– Ja æ merker det. Æ husker ikke kossn æ pleier å gjøre det her
– Det her e for sakte, nu blir du svimmel
– Hm, ja men æ prøvde å gjøre det raskere og det føltes rart…
– Haha, noob. Føles ikke huden din litt trangere nu også? Og det klør i nesa di, og i naveln og i den der gropa bak knærne.
– Du, slutt. Det klør ingen steder.
– Jooo, det gjør det vel. Bare kjenn etter. Og nu må du svelge, og blunke, og plutselig så får du Schnappi på hjernen. Hoho!
– …

Ellers så har æ levert inn utviklingsoppgaven i sosialpedagogikk, og kan herved si mæ ferdig med andre året! Det føles himmelsk. Nu får det bare briste eller bære. Sensuren faller 18. juni (idet æ skulle skrive juni, så skreiv æ kino istedenfor, tru om underbevisstheta mi forsøker å si mæ noe?)
Nu har æ bare litt småpirk igjen som skal være ferdig til fredag, også e det rett og slett sommerferie.
Det kan æ like!

Open up your eyes, you’re a star in the summer night

Foto:Martinebob

Sommer. Skole. Bake. Bursdag

Det e så rart med sommeren. Den kommer jo hvert år, men likevel så føles alt så nytt. Ooh gress! Oooh jordbær. OOh solbrenthud! Skjørt, blar på trærne, sommerfugler, gule blomster, sandaler, frisk lyng, fuglekvitter, sommermusikk!! (Veronica Maggio – Välkommen in) bare legger, grillmat, fønvind, midnattsol, bål på stranda, solbleika hår, melon, sykkel, lyn og torden, fregner. ALLE TINGAN! Alt e så fint på sommeren.
Bortsett fra mygg.

Skolen e ferdig 1. juni. Da skal æ jobbe/slacke fram til 11. Så skal æ to uker til Hurghada i Egypt på besøk til svigermor som bor der nede for tida. Hjem igjen 27. juni og da begynner sommerjobb. Skal bli godt egentlig, bare jobbe uten å tenke på innleveringer og arbeidskrav.
I helga skal æ bake to kaker og masse muffins, ha besøk, og ellers ferdiggjøre siste oppgave i sosialpedagogikk for det her semesteret. Akkurat nu e æ der at faguttrykk gjør mæ fysisk uvell. Æ e så lei! Av og til går det en faen i mæ; skal det stå kongruens så skriver æ for eksempel kjøttfitte i stedetfor. Håper bare æ husker å rette det før æ leverer oppgaven inn…

Ellers har æ jo bursdag på søndag. Koslig med kake og sånn, ikke koslig med et ekstra lys på den, samt flere rynker og andre flotte aldringstegn. Æ fikk foræssn et godt tips i går hos en frøken på jobb; Hvis du tenker at du e gammel så blir du gammel.
Så nu skal æ bare tenke at æ e ei feiende flott berte på rundt 23 med sprettrumpe og fagre hyller.

Siden æ egentlig ikke har tid til noe som helst anna enn skole, her e sånn som æ mest sannsynligvis vil se ut på søndag, på bursdagen min. Kanskje æ tar på kjole hvis det e fint vær. Og sminke. Kanskje.

Och grannarna har klagat sedan kvart över tio. Nu är alla i mitt kök och jag är alldeles paj.

Foto:Martinebob