Året. Som. Gikk

2013 va på mange måter et schizofrent år som gikk veldig opp og ned; fylt med mange fine ting, og mange ikke fult så fine. Det e godt å sitte her på tampen av året å se at alt løste sæ til det bedre, og at selv om ting virkelig kan føles håpløst enkelte ganger, så ordner det sæ som regel til slutt, bare man går inn for å løse det. Her kommer året oppsummert, måned for måned med det som gjorde mest inntrykk, og med den sangen æ hørte mest på den måneden.

Januar
I januar begynte æ med bachelor-oppgaven min. Æ lånte 15 bøker på biblioteket og begravde mæ i fagstoff; ivrig og naiv, som vanlig.

Fanfanfan – Thåström

Foto:Martinebob

Februar
Æ fikk være med på å arrangere UKM i lag med Frithjof og Tony, hadde fin-fint besøk fra Dal av verdens fineste Christine, også lagde æ mitt første frøbrø.

Run – Snowpatrol

Foto:Martinebob

Mars
I mars va æ i Levi en tur og sto på ski. Æ va også reiseleder til Alta under fylkesmønstringa i UKM. Der ble æ sett rart på i dusjen fordi æ dusja naken, også spiste æ så mye hvetemelsprodukter at æ fikk feber.

Holoscene – Bon Iver

Foto:Martinebob

April
I april skreiv æ mye på bacheloren, gikk turer i allslags vær, og lagde kjempegod middag i lag med søsknan. Æ skulle imponere med en ny måte å tilberede poteter på, som feila helt, og gjorde at dem ikke ble ferdig før resten av måltidet va fortært. Det e det selvfølgelig ingen som glemmer, og det e blitt tatt opp ved flere anledninger allerede.
Det klaffa sånn at alle godingan hadde tid til å treffes samtidig, så Ina og Jonathan, Marie og Leah, og Liza og Hailee va på besøk hos mæ og Wilma! Bare at Wilma måtte sitte på soverommet og vente, siden ho ble litt vel ivrig…

House by the sea – Moddi

Foto:Martinebob

Mai
I mai va det mange dager med nydelig vær. Lite visste vi om at vi sto framfor den varmeste sommeren på flere tiår. Æ skreiv som en gal på bacheloren, og når æ ikke gjorde det va æ stort sett ute. En av dagan grilla vi i Andersbyfjæra. Æ hadde bursdag – som æ jo har hvert år i mai, og fylte 28. Frithjof og Jørgen prøver å overbevise mæ om at det den beste alderen å være i – æ e slett ikke så sikker på det.

There is Love – Fort Atlantic

Foto:Martinebob

Juni
Juni va en rar måned. Etter å ha jobba med oppgaven jevnt og trutt – og veldig mye i april og mai – va det nesten en nedtur å levere den inn. Æ hadde helt glemt kossn det va å leve uten det presset en sånn oppgave medfører, og plutselig føltes alt veldig tomt. I tillegg va det mye i privatlivet som hadde vært på pause i mens oppgaven ble skrevet, og nu va det på tide å rydde opp i alt. Men da St-hans aften kom va humøret på topp igjen, og livet va glidd over i en ny fase. Etter MYE overtalelse tok Sebastian sitt årlige bad – i bestefar sin speedo, og alt va som det skulle være.

Har du fyr – Hekla Stålstrenga

Foto:Martinebob

Juli
I Juli va æ i Amsterdam med Frithjof. Det va god mat, museer, kino, kaféturer, strykekonsert, og det va pannekaker på verdens miste pannekakehus. Æ følte virkelig at æ gikk opp den trappa med livet som innsats, for det e den lengste og bratteste jævla trappa æ nån sinne har sett. Bildet der nede e av taket, og det e omtrent så stort hele lokalet va.
Da vi kom hjem va det fantastisk vær; vi va mye ute, og det tordna ofte. Wilma va bekymra. Det va også duka for den store YOLO-festen, der æ etterhvert ble så dårlig at æ spydde guacamole-dipp i alle sine oppkjørsler, på mine klær, Frithjof sine klær og sikkert noen andre sine klær også. Enda flau.

Summer Vibe – Walk Off The Earth

Foto:Martinebob

August
Juli og august fortona sæ egentlig som en eneste lang dans. Det va så fint vær at verandadøra sto åpen hele tida, og Wilma kunne bare spankulere ut og inn som ho ville. Vi va på flere konserter og arrangement under Varangerfestivalen. Høydepunktet va Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland, Hekla Stålstrenga, og selvfølgelig torgkonserten der alle god-bandan va, og æ fikk oppleve trommeFrithjof for første gang. Vi spiste frokost på verandaen, og ofte så den ut som på bildet nedenfor. Vi va på hytteturer, bålturer, spaserturer, andre turer og grilling i Persfjord. Soverommet ble pussa opp, og plutselig bodde Frithjof her hos oss. Jippi!

Olav Olav – Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland

Foto:Martinebob

September
Fint vær, fine bålturer, ny jobb på Vinmonopolet og LENA. Lena e en sånn som det e helt mulig ikke å bli kjempeglad i. Ho e et gjennomgodt, fantastisk menneske, uten noen skarpe kanter. Ho e en sånn som får alle rundt ho til å bli bedre mennesker, bare fordi ho e sæ sjøl.
Vi va også i Kirkenes i lag med Veronica på konsert med Kurt Nilsen, LidoLido og Morten Abel, og på Lena sin bursdag overraska Jørgen, Frithjof og æ med True Colors på gitar og sang. Det ble tårer og klemming og en kjempekoslig feiring.

Vise fra Ferdesmyra – Dunkelzeit

Foto:Martinebob

 Oktober
I oktober va æ på øl-smaking i Tromsø med jobben. Vi hadde Lukas på overnatting, og fikk erfart kossn vi kunne fungert (eller ikke fungert!) i lag som foreldra. Det ble mørkt og kaldt, og sommeren va definitivt over. Et fjernt minne om noe sårt, vakkert, spennende og litt vondt.

E du nord – Kari Bremnes

Foto:Martinebob

November
I november va æ i Oslo på kurs i fire dager og smakte så mye alkohol som æ aldri har gjort før. Vi gjorde alvor av ideen som spirte fram en gang i høst da vi satt på Zero og diskuterte julegaver. Våkenatt ble født, og vi va i gang med å lage en liten jule-cd. Fun fact: Det første navnet på bandet va Himmelgris.

But we did – Thomas Dybdahl

Foto:Martinebob

Desember
I desember har æ jobba mye, spist et uvisst antall klementiner og sjokolade, også har vi jobba iherdig med den lille juleplata vårs. I romjula har det vært masse hyggelige middager og sosiale sammenkomster med de aller fineste folkan.

Det hainnle om å leve – Kine hellebust

Foto:Martinebob

Tanker
Når en dør lukkes, åpnes en ny, sa Frithjof til mæ igjen og igjen. Det va vanskelig å tenke sånn, for det va så mye som endra sæ av ting æ hadde hatt mange år på å vokse inn i, og planlegge. Men nu som æ sitter her og ser tilbake, så føles alt helt rett. Æ har hatt mye tid til å tenke, og æ har innsett en del ting æ ikke har innsett tidligere: noen mennesker e i livet ditt på grunn av omstendighetan, andre e der uansett ka som skjer – og det e dem du skal ta vare på. Det e ikke hyppigheta av kontakt som teller, det e den følelsen du får når dokker møtes. Kjærlighet måles ikke i antall år man holder ut med hverandre.

Æ vil ikke nevne navn, for da glemmer æ sikkert noen – men; familie, blodfamilie, de i den gamle familien som ikke har avskrevet mæ, den nye familien, gamle venner, nye venner, arbeidskolleger, Frithjof og Wilma, og alle dokker andre som beriker livet mitt hver dag; Æ e så glad i dokker! Alle som en. Og æ håper 2014 bringer dokker gode ting.

Behind everything that I do, I just want to come home and lay down beside you

Foto:Martinebob

Jul. Barn. Alkohol. Ribbefett. Tabu. Drikkekultur.

Det jeg skal skrive om denne gangen er så viktig for meg at jeg velger å skrive det på bokmål slik at det skal være enkelt og lese for alle. Det er rart å ikke skrive på dialekt, og ikke noe jeg er vant med å gjøre utenom oppgaver i forbindelse med skolen, så det er ikke sikkert at flyten er helt som den pleier, men det får så være.

Som alltid på denne tiden av året blir det vanskelige temaet “jul og alkohol” tatt opp. Den generelle konsensus er at disse to ikke hører sammen, og at foreldre som drikker med barn tilstede er en uting. Mange kommer med tragiske historier om hvordan deres jul har blitt ødelagt av foreldre som drikker seg fulle, og diskusjon er dermed i gang. Det er selvfølgelig vondt å lese, og trist å vite at det fins mange foreldre som ikke klarer å balansere alkoholforbruket sitt – særlig i jula, som går for å være barnas høytid.

Jeg jobber på Vinmonopolet, og har de siste ukene sett flere småbarnsmødre luske skamfull blant reolene. Noen har kommet med unnskyldninger for hvem de handler for, og andre har, tydelig pinlig berørt, forklart at «de ikke drikker mens barna er tilstede altså, men tar et glass når de har lagt seg» – som om jeg står der og dømmer dem. De gjemmer rødvinsflaska under vogna mens de tusler ut med bøyd hode.

Det har blitt et hysteri rundt det å være forelder og drikke alkohol, og folk skammer seg for å kjøpe et par flasker vin inn til jul. Galskap.

Barneoppdragelse er som mange andre ting her i livet; ingen enkel sak, og man kan gjøre det på omtrent like mange måter som det fins voksne og barn. Vi kan ha oppdragelsesstiler som ligner hverandre, men det vil alltid være variasjoner ute og går; ingen blir oppdratt likt, og det er flott, mangfold er fint. Men foreldre må være forsiktig med å forherlige måten akkurat de oppdrar barn på, og proklamere den som den eneste rette. Det blir som en religion hvor det bare finnes èn Gud, og de som ikke tilber denne guden er dømt til å tilbringe evigheten i en stor, svart jerngryte med glovarmt ribbefett.

Det er helt greit at noen foreldre velger å ikke drikke med barna tilstede, og det er helt greit at andre foreldre velger å gjøre det. Barn er forskjellig. Vi kan ikke generalisere å si at «alle barn syns det er helt forferdelig når mor tar et glass vin». Det er heller ikke det som er poenget med alle disse artiklene og bloggene. Poenget er å minne folk på å ha et MODERAT forhold til rusmidler, og å vise hensyn.

Om mor blir litt rød i kinnene og avslappet fordi hun har tatt et glass hvitvin mens ungene ser på barne-tv, så er det helt greit! Hvis ungene lurer på hva det er i glasset så er det bare å forklare hva det er, og hva det gjør med kroppen. Jo eldre de blir jo mer vil de forstå, og jo mer detaljert kan du være i forklaringen din. Det å bli disponert for noe som (dessverre?) har en så stor plass i norsk kultur er viktig. Det er viktig at barn får et normalt forhold til rus, der det ikke er noen store spørsmål eller tabubelagte emner. Hvis rus oppfattes som et ikke-tema hjemme, noe foreldrene aldri gjør eller vil tolerere at barna gjør, kan det ende med at det virker enda mer interessant. For mange fungerer det nemlig slik; jo mer ulovlig og spennende det er – jo mer får de lyst til å prøve det, og da gjerne bak ryggen din.

Jeg har også lest flere steder at det blir dratt fram som et eksempel at ungene blir redde når mor eller far forandrer personlighet som et resultat av å være påvirket av alkohol, og at dette skjer bare de tar en halv øl. Som nevnt tidligere syns jeg ingenting om generalisering, men for å illustrere et eksempel på bakgrunn av denne påstanden;
Barn blir også redde når mor eller far blir sint, eller lei seg, eller krangler. En endring av oppførsel til noe som ikke er normen vil kunne skape en reaksjon – det trenger ikke å være rus med i bildet av den grunn. Det viktigste er at vi forklarer hvorfor det er sånn, og at barna forstår hva de har å forholde seg til. “Vi krangler vi, på samme måte som du og jeg krangler i blant. Det er ikke din feil, og vi blir alltid venner igjen etterpå.»

Alkohol er et urgammelt rusmiddel som har vært med oss i flere tusen år. I Norgeshistorien har det gått opp og ned med alkoholkonsumet siden de første funnene for omlag 2500 år siden. For de som har fulgt med i norsktimene og fått med seg noen av de norrøne sagaene, bærer dette preg av menn som er veldig fulle, ganske ofte, og som i alkoholrus gjør både det ene og det andre. Vikingene drakk også en god del, og øl ble sett på som en gave fra gudene. Senere ble det lovfestet at alle som hadde en gård av en viss størrelse måtte brygge øl to ganger I året. Bøndene var også lovpålagt å være med på fester der alkohol ble servert, og hvis de sluntret unna drikkeplikten kunne de bli hardt straffet.

Selv om det virker som at alt de gjorde i middelalderen var å drikke seg fulle, er nok det langt fra sannheten. Kornet som de brukte i ølet var dyrebart og før de lagde øl prioriterte de heller mat. Honning som er en viktig ingrediens i mjød var heller ikke allemannseie. Øl og mjød var derfor noe som bare konger og andre rikinger hadde råd til å drikke ofte. Den vanlige mannen i gata pleide derfor å spare på det, og heller ta seg en kjempefest av og til der de ranglet rundt til de hadde drukket opp alt – også var det å brygge på nytt igjen.

Det kontinentale drikkemønsteret er ganske forskjellig fra det nordiske. Syd i verden hadde de god tilgang til druer og kunne produsere mye vin. De hadde derfor anledning til å drikke et glass vin eller to til maten hver dag, og etablerte dermed en helt annen drikkekultur. Disse to drikkemønstrene er i stor grad enda gjeldende den dag i dag. Selv om vi i Norge har blitt flinkere på å nyte et glass i ny og ne, og la det være med det – så har vi ikke sluttet med å drikke oss pære en gang i blant, i tillegg. Problemet ligger nemlig ikke i at mor tar seg et glass eller to på kvelden, et glass vin til maten eller en øl i badstua. Problemet kommer når mor ikke drikker noe særlig i løpet av året, men plutselig skal på helgefylla, jentetur eller julebord og “ta av” – i kjent nordisk stil, og ikke tåler påkjenningen alkoholen har på kroppen. Det er dette som gjør at skadepanoramaet i Norge og andre nordiske land, i all hovedsak domineres av akutte skader fra de enkelte berusningstilfeller.

Tenk litt over dette neste gang du peker finger til foreldre som velger å ha et kontinentalt drikkemønster. Det er ingenting galt i det, og historisk sett er det det som gir minst alkoholskader, og sunnest forhold til alkohol for både foreldre og barn. Gjør det du har lyst til og føler er rett for deg og din familie. Vær moderat og ta hensyn, men ikke skam deg over at du liker å nyte et glass vin til maten eller i badekaret – det er helt greit nemlig!

Selv har jeg kjøpt to flasker hvitvin og en caramell-baileys som kanskje blir drukket opp i løpet av jula – eller ikke. Wilma bryr seg ikke særlig om jeg har vann eller vin i glasset, så lenge hun får en tyggepinne og litt kos.

Ellers ønsker jeg alle en god jul, uansett hvordan du velger å feire den – med eller uten alkohol, juletre, valnøtter eller ribbe.

Meget øl og vin å drikke, høver ingen norrøn mann, under rusen er han ikke, herre over sin forstand!

Foto:Martinebob

Regler. Skilsmisse. Peach Canei. Sta. Sladrehirden

Æ leste en artikkel idag om en sykepleier som fortalte om ka de fleste av oss angrer på når vi ligger på dødsleiet. En ting som gikk igjen va det at andre folks mening får for mye vekt. Vi bryr oss for mye om ka andre tenker og mener om oss. På et år har æ skilt mæ, funnet kjærligheten og blitt samboer igjen. Skulle æ vært hysterisk for ka andre folk tenker så hadde nok livet mitt sett ganske kjedelig ut nu.

Det å finne noen så tidlig etterpå e liksom ikke lov. Det passer ikke. Det finnes regler for det her, Martine, som du må følge du som alle andre. Først skal du gå inn i en sørgefase, gjerne sykemelde dæ en stund og se litt herja ut på håret når du e ute og handler. Mørke ringer under øyan hører med. Du må også gå en del ned i vekt, og når folk spør om det går bra må du si «Joda, det går greit, det e jo mange fisk i havet» mens du smiler tappert.
Du skal sitte alene i sofaen å strikke og drikke rødvin mens du reflekterer over ka som gikk galt, og der skal du sitte til du har klart å bearbeide den store sorgen og innsett alt du gjorde feil, slik at du ikke gjør de samme feilan igjen.

Så kommer den fasen der du skal rydde huset for alt som minner om ditt gamle liv. Du skal bruke et par månedslønner på å kjøpe nytt interiør og nips, gjerne en ny garderobe også, og selvfølgelig må du ha ny hårsveis og fresh farge. Så skal du begynne å spinne og danse zumba. Deretter skal du hive dæ ut sammen med andre ny-single venninner på byen hver lørdag og leke 19 igjen i lårkort kjole og hestehale. Du skal drikke cider og peach canei og snakke om kor godt det e å være singel, alt det du kan gjøre nu som du ikke kunne gjøre før, blunke til mannfolk og sjangle rundt i nye pumps og føle dæ FRI som en nyklekka dueprinsesse.

Og så, når det har gått et par år, gjerne med noen flaue one night stands som du ikke tør å fortelle noen om, DA har du lov til å date igjen. Og folk blir så glad på dine vegne! Nei gu, nu har ho funnet lykken igjen. Så fint. Det fortjener ho, ho har jo vært aleina så lenge stakkars.

Vel, det ble nu ikke sånn. Og heldigvis e det ikke bare én måte å gjøre ting på.

Alt e fint, æ e fornøyd, og føler på mange måta at ting endelig faller på plass i livet og i hodet. Det va ikke det at det va dårlig før, det va bare ikke rett. Nu føles det rett, og rett e bra. Æ trur mange e av den oppfattninga at så lenge det e kjærlighet i bunnen så ordner det meste sæ. Æ e ikke så sikker på det. Æ trur at hvis det e en dårlig match, så kan man være så glad i hverandre at det gjør ont langt inni hjerterota, men det vil alltid bli (unødvendige) diskusjoner og krangler fordi man ikke klarer å enes, fordi man e så ulik. Æ trur at det å ha den samme forståelsen av ka de viktige tingan i livet e, e en av nøklan til et langt og godt samliv. Det å ha det fundamentale på rett sted, da vil resten bare bli småting som man tar underveis.

Det e vanskelig å love hverandre at man skal elske og ære hverandre livet ut, det innebærer at vi ikke forandrer oss, at verden ikke forandrer sæ, at alt e konstant og likedan nu og når vi dør. Sånn e det jo ikke. Samfunnet e i stadig endring, og mennesket følger med – at noen ender opp med å vokse fra hverandre istedenfor med hverandre e slett ikke rart. Men det må være lov å si at man ønsker å prøve. Prøve så godt man kan å ta vare på hverandre, være tålmodig, forståelsesfull og oppmerksom. Så lenge man gir det et ærlig forsøk så e det ikke så mye mer man kan gjøre. Og det holder for mæ. Æ skal iallfall ikke ligge på dødsleiet å angre på at æ ikke tok sjansen, bare fordi æ ikke fulgte sladrehirden sine veletablerte skilsmisseregler.

Eg vil se verden, sånn som alle ainner: heller gjere nån feil enn å leve i anger

Foto:Martinebob