Mellomrom. Kopier. Indre-Martine. Utviklingsoppgave.

Her om kvelden da æ skulle bruke tanntråd på stubban mine så føltes det plutselig som at æ hadde unormalt store mellomrom mellom dem. Vanligvis e det så vidt æ får pressa den der tynne saken mellom, men akkurat da glei det liksom forbausende lett. Dagen etter va det vanskelig igjen. Det va som om dem bare bestemte sæ for å lage mer plass til mæ den kvelden.
«Gidder ikke å krangle i kveld, kom igjen kara, lag litt ekstra rom så ho kommer til her. Såånn ja, flott»

Følt sånne syke ting før? Som at den ene armen plutselig e blitt lengre enn den andre, at håret på hodet e et par nivå lysere enn det va i går, at tunga ikke passer inni munnen mer, at du lever noen andre sitt liv, eller det føles ut som at alle tingan dine e bytta ut med kopier i såvidt merkbart dårligere kvalitet?
Noen ganger når æ sitter helt stille og ikke har noe spesielt å tenke på så blir æ fryktelig oppmerksom på alt. Kossn æ puster, at klærne e bort i huden min, at klokka tikker superhøyt. Og da kommer som regel indre-Martine fram og e hestkuk.

– Tenk om du plutselig stopper å puste på refleks?
– Det går nu vel ikke an
– Ja, men tenk nu. Også må du tenke dæ om hver gang du skal trekke pusten
– Men det går ikke an
– Nei, det sa dem om Titanic også – the unsinkable ship. This ship cannot sink! Hørt historien eller? Den sank skjønner du.
– Jaja, æ har hørt historien og sett filmen. Æ vet det. Men det e jo en teit sammenligning da. Titanic fløyt jo ikke på refleks…
– Du begynte å puste så rart nu
– Ja æ merker det. Æ husker ikke kossn æ pleier å gjøre det her
– Det her e for sakte, nu blir du svimmel
– Hm, ja men æ prøvde å gjøre det raskere og det føltes rart…
– Haha, noob. Føles ikke huden din litt trangere nu også? Og det klør i nesa di, og i naveln og i den der gropa bak knærne.
– Du, slutt. Det klør ingen steder.
– Jooo, det gjør det vel. Bare kjenn etter. Og nu må du svelge, og blunke, og plutselig så får du Schnappi på hjernen. Hoho!
– …

Ellers så har æ levert inn utviklingsoppgaven i sosialpedagogikk, og kan herved si mæ ferdig med andre året! Det føles himmelsk. Nu får det bare briste eller bære. Sensuren faller 18. juni (idet æ skulle skrive juni, så skreiv æ kino istedenfor, tru om underbevisstheta mi forsøker å si mæ noe?)
Nu har æ bare litt småpirk igjen som skal være ferdig til fredag, også e det rett og slett sommerferie.
Det kan æ like!

Open up your eyes, you’re a star in the summer night

Foto:Martinebob

4 tanker om “Mellomrom. Kopier. Indre-Martine. Utviklingsoppgave.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *