Ordrestriksjoner. Lytte. Kropsspråk. Stillhet.

Tenk om du bare hadde så og så mange ord å bruke hver dag. Et gitt tall hadde du til disposisjon, også måtte du fordele dem ettertenksomt utover dagen.
Tru om man ville veie ordan sine litt bedre da? Ikke si så mye vas, ikke si så mye man egentlig ikke trenger eller mener. Hvert ord ville hatt en verdi fordi vi ikke hadde så mange av dem. Kanskje ville man ha snakka litt saktere, for å sikre sæ at beskjeden kom fram. Den andre hadde lytta mer oppmerksomt, for i en verden der ord ikke vokser på trær e det ikke rom for misforståelser, og ingen ville risikere å bruke ekstra ord, da kunne det jo hende at man ikke ble ferdig å formidle det man ønska. Alle ville i større grad tenke gjennom det dem hadde behov for å si, ikke bare spytte ordan ut i lufta framfor sæ uten mål og mening.

Når noen snakka til dæ så visste du at det va viktig, fordi dem valgte å bruke sine dyrebare ord på akkurat dæ. Folk ville satt mer pris på å prate med hverandre, høre stemmen til dem de e glade i. Se fram til å gi dem noen gode ord. Bruke dagens siste på å fortelle at man elsker hverandre før man legger sæ. De tingan ville betydd mye mer.

Tenk så fint å kunne tilbringe tid med noen uten nødvendigvis å prate hull i hodet på hverandre. Bare være i lag. Det va ingen som forventa at du skulle si noe heller, for ord va ikke noe man kasta bort på småsnakk. Kanskje folk ville bli flinkere til å forstå hverandre uten å være vokal? Kroppsspråket e vakkert og ofte mer virkningsfullt og lettere å forstå enn det verbale. For ikke å snakke om at det non-verbale språket e universalt; vi kan bruke det til å kommunisere med alle mennesker på kryss og tvers av verdensdeler og land.

Færre folk ville brukt ordan sine på å snakke stygt eller krangle unødvendig, da hadde dem ikke hatt noen igjen til det som betyr noe. Alle ville i større grad ha levd etter det vi lærer når vi e små; har du ikke noe pent å si så sier du ikke noe.

Det ville nok dessverre ha fungert særdeles dårlig i lengda med ordrestriksjoner, men æ syns uansett at det e en tanke å bære med sæ. Vi bør tenke over ka vi sier. Vi trenger ikke snakke på både inn og utpust. Gi hverandre tid til å bli ferdig, ikke avbryt, og lytt. Lytt til hverandre.
Stillhet e din venn. Den trenger du ikke å frykte. Det e helt ok at det e stille en stund, det gir tid for refleksjon og ettertanke. Ord e verdifulle, så ikke kast dem bort selv om du har mange av dem. Jo mindre ord du bruker, dess mer vekt har de du velger å benytte dæ av.

Og mamma sa en kråke kanke males til noe ant, men til og med en kråke tar et svalestup i blant

Foto:Martinebob

4 tanker om “Ordrestriksjoner. Lytte. Kropsspråk. Stillhet.

  1. Siden jeg kan være særdeles bablete er dette nok noe jeg bør ta til etterretning for du har jo så rett. Og det å bare være stille sammen kan være utrolig fint i seg selv, stillhet er i det hele tatt en ganske fin ting :) Ellers så er det faktisk en av karakterene i en bok jeg har lest av Joe Meno (fabelaktig forfatter) kalt «The Great Perhaps» som faktisk bare har en viss sum ord han bruker hver dag (det er en eller annen obskur sykdom som jeg ikke husker navnet på som er grunnen til det), han bruker elleve ord om dagen, intet mer, intet mindre. Jeg bare kom til å tenke på det av dette innlegget :)

    • Jeg kan være en skravlekopp til tider selv, så jeg jobber mye med å akseptere stillheten. At man ikke trenger å fylle hvert øyeblikk med ord, og at ikke er min oppgave å snakke hver gang det blir stille. Vanskelig!

      Det hørtes ut som en interessant bok, takk for tipset! :)

      • Værsågod angående boktipset, leser så mye så det er bare gøy å tipse folk om finheter litterært sett. Ellers, hvis du ender opp med å lese det nyeste innlegget mitt der jeg har posta en historie, så håper jeg den i så fall faller i smak. Og hvis du ikke leser det innlegget er det helt ok det og :)

        • Jeg leser alle innleggene dine, jeg. Er bare så dårlig på å kommentere. Du gir alltid sånne reflekterte, smarte kommentarer, så jeg får litt prestasjonsangst :P

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *