Håpløs. Åndssvak. Julebrus.

Dagen starta med at den helvetes alarmen ringte ti på syv. Det skulle vært forbudt ved lov å stå opp så tidlig, seriøst. Hele kroppen va en eneste klyse av trøtt, smerte og giddesløshet, så æ bestemte mæ for å sove litt til. Bare litt. Halv ett (!) våkna æ neste gang, fra en drøm der æ hadde dusja, spist frokost og kommet mæ på skolen for lenge siden. Da æ innså at æ fortsatt lå i senga og ikke hadde gjort en drit ble æ så jævla skuffa at æ bare krølla mæ sammen til en liten ball under dyna og prøvde så hardt æ kunne å bli en del av lakenet. Da så indreMartine sitt snitt til å poppe fram.

– Martine, Martine, Martine…
– Hold kjeft og gå vekk
– 10 daga aleina, hm? Kossn skal det her gå?
– Det kommer til å gå helt fint skal æ si dæ.
– Haha. Det der e løgn og det vet du, du e direkte håpløs på egenhånd.
– Det e æ ikke. Æ e bare litt treg akkurat nu, det går sæ til etterhvert.
– Du kommer dæ jo ikke ut av senga en gang!
– Æ E TRØTT. Og æ har vondt i hodet, og den ene ryggen.
– Mmmm.. Særlig. Det æ hører nu e dårlige unnskyldninger og generell pisspreik.
– Det e fordi du e åndsvak i trynet og har aids i hodet og naveln.
– Nettopp ja… det va jo… særdeles saklig sagt av dæ.
– Kan ikke du bare la mæ være? Æ e trøtt og sliten og æ har vondt, og det siste æ trenger e at en sånn teit torsk som du gnir inn kor jævla mislykka æ e. Kan ikke du være litt støttende for en gangs skyld? Si at du skjønner at æ e i dårlig form, og at æ bare skal ta det helt med ro idag og drikke kakao og se på Ninja Turtles.
– Duu… ikke vær sånn da… du e jo ikke mislykka. Bare litt sånn, tja, ka man skal si… sjarmerende håpløs?
– Sjarmerende håpløs?
– …ja?
– Idiot.

Kom fra jobb klokka ti, og tok en sjokolade til kvelds. Sunt og næringsrikt. Slapp ut bikkja og så etter kodebrikken til nettbanken på de samme stedan æ har leita syv gang før idag. Ingen blir overraska lenger når æ har mista noe, det e det æ gjør. Klarer ikke å ta vare på noe. Det e en forbannelse. Til slutt ga opp – igjen, tok av mæ klærne og la dem midt på badegulvet, pussa tennene, snubla i buksa på vei ut og slo hodet i et malingsspann. Æ ble sittende på gulvet i noen minutter og reflektere over kor bra det der må ha sett ut, og at sånne ting som regel bare skjer når ingen andre ser på. Så oppdaga æ at æ egentlig hadde ganske vondt i panna, og at æ gjerne skulle hatt et plaster (plaster hjelper alltid), og en klem. Men det e jo ingen her.

Fikk kjøpt rundstykker på vei hjem fra jobb så æ har noe å spise til frokost, bare det e jo en seier i sæ sjøl. Det hadde æ ikke i dag. Mitt første måltid va pizza på Opticom i lag med guttan klokka fire, og hadde æ ikke blitt invitert med så hadde æ nok ikke spist noe i det hele tatt. Æ e bare ikke noe flink å være alene. Æ gidder ingenting.
Skulle legge akryl på panelet i stua, fikk ikke opp korka fordi æ e så svak. Æ prøvde lenge. Fikk hakk i håndflata. Til slutt ble æ bare liggende på ganggulvet og stirre på den den idiotiske tuben som ikke ville opp. Æ snakka høyt til den. «Dæven du e teit,» sa æ mens æ rista på hodet. Den svarte ikke. Bare sto der helt i ro, like forbanna lukka.
Æ kunne jo ha gjort noe anna. Malt for eksempel. Men istedet ble æ liggende der å irritere mæ over den der tuben helt til æ ble henta til middag. Og sånn går dagan… Akkurat sånn.

Så om noen kunne kommet hit å bodd her i lag med mæ så hadde det vært fint. Bare til neste torsdag. Vi kan se gamle serier på Netflix og drikke julebrus.

På forhånd takk.

All day. Staring at the ceiling – making friends with shadows on my wall

Foto:Martinebob

2 tanker om “Håpløs. Åndssvak. Julebrus.

  1. Trøsteklem og jeg syns ikke du virker håpløs i det hele tatt, du har for eksempel svært interessante blogginnlegg etter min mening, det er jo en kunst :) Og jeg har lyst på Netflix selv, men av hensyns til storslagne skriveplaner i november er nok det lureste å vente til desember væffal ;) Julebrus er forøvrig lik <3

    • Hehe, takk Karoline :) Har man viktige ting å bedrive så er nok Netflix ikke særlig god idé, der er det mye spennende å se på :) Jeg gleder meg forøvrig til å følge Nanowrimo-løpet ditt. Det blir faktisk tredje år på rad! :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *